INNVANDRINGSMOTSTANDERE: Lederne for partiet AfD (Alternative für Deutschland), Alexander Gauland og Alice Weidel, noterer seg for et oppsiktsvekkende gost valg.
INNVANDRINGSMOTSTANDERE: Lederne for partiet AfD (Alternative für Deutschland), Alexander Gauland og Alice Weidel, noterer seg for et oppsiktsvekkende gost valg.Vis mer

Tyskland

Gammelt sinne satte preg på det tyske valget

Innvandringsmotstanderne i AfD står sterkest i områdene med færrest innvandrere.

Kommentar

Til tross for mange presise meningsmålinger kom valgresultatet i Tyskland på søndag som et sjokk på mange. Aldri i det gjenforente Tysklands historie har et høyrepopulistisk parti, AfD med 12,6 prosent, fått seter i Forbundsdagen. Og aldri før har de to såkalte «folkepartiene», kristenkonservative CDU (32,9 pst.) og sosialdemokratiske SPD (20,5 pst.), blødd så mye til småpartiene, de falt med henholdsvis minus 8,6 og 5,2 prosent.

De første dagene etter valget ble preget av dette, kritikken mot CDU/CSU og SPD har vært heftig, både internt og i avisspaltene. Samtidig har AfD kunnet by på en lederthriller «House of Cards» verdig. En av grunnleggerne av partiet, Frauke Petry, kunngjorde tirsdag at hun forlater AfD sammen med sin mann, politikeren Marcus Pretzell. Men Petry kommer likevel til å få en plass i Forbundsdagen, fordi hun har fått et direktemandat fra Sachsen.

Utover i uka har det blitt færre krigstyper og større plass til valganalyser i avisene. Noen allerede velkjente spørsmål har dermed igjen blitt presserende: Hvorfor gjør et sterkt innvandringskritisk parti som AfD det best i de områdene der det bor færrest innvandrere? Og siden dette området mer eller mindre overlapper med gamle DDR: Hva gjør at folk i det tidligere Øst-Tyskland har en så sterk sympati for høyrepopulisme?

Fenomenet er ikke unikt for Tyskland. I 2015 offentliggjorde Statistisk sentralbyrå en undersøkelse fra Norge som viste at holdningen til innvandrere og innvandring er mest «innvandrervennlig» i tettbygde strøk og mest forbeholden i spredtbygde strøk der det bor færrest innvandrere. Men situasjonen i Tyskland er likevel unik. Dresden, hjembyen til folkeaksjonen PEGIDA og seinere AfD, har 543.000 innbyggere. Her fikk AfD rett over 23 prosent av stemmene. I delstaten Sachsen, som i tillegg til Dresden inkluderer en annen storby, Leipzig med 544.000 innbyggere, ble AfD største parti med 27 prosent. Det er derfor ikke overraskende at tyskerne igjen spør seg: Hva er det med Øst-Tyskland?

Berlineravisa Tagesspiegel lister opp fire teser for å forsøke å forklare fenomenet. De framhever at velgerne i det gamle øst protesterer mot næringslivs- og politikereliten i vest. Samtidig har venstresosialistiske Die Linke, som tradisjonelt har stått svært sterkt der, mistet noe av sin samlende kraft. Østtyskerne har også generelt en følelse av å bli neglisjert, mange småbyer og tettsteder forfaller, jobber forsvinner. I tillegg har svært mange østtyskere med utdannelse utvandret til det mer sjanserike vest.

I denne ukas utgave av Der Spiegel intervjues visesangeren Wolf Biermann som ble dissident i DDR. Han er nedslått over valgresultatet og mener mange tidligere DDR-borgere fortsatt koker over av et indre sinne de måtte undertrykke i 28 år. Nå er regimet de var sinte på forsvunnet, men ikke selve sinnet. Derfor har protestaksjoner som PEGIDA fått så sterkt nedslagsfelt i regionen; endelig kunne folk ta all sin frustrasjon med til torgs og skrike den ut over Dresdens vakkert gjenoppbygde sentrum.

Dette kjenner jeg igjen fra samtaler med PEGIDA-tilhengere. De mener at demonstrasjonene er folkedypets stemme og er lykkelige over å endelig bli hørt. Et flertall av disse er menn. AfD fikk 26 prosent av de mannlige stemmene og 17 prosent av de kvinnelige i Øst-Tyskland. Mange av dem uttrykker også et hat mot Angela Merkel som mangler helt proporsjoner. De mener hun er en forræder, at hun bør fengsles, og Hitler-sammenlikningene florerer, noe som viser mildt sagt dårlig innsikt i politikken hun fører.

Er dette uttrykk for et tradisjonelt kvinnehat? Tyskland er tross alt langt mindre likestilt enn Skandinavia. I Spiegel-intervjuet med Wolf Biermann kommer også kona hans til orde. Hun peker på at DDR-borgerne var vant til diktatur, til allmektige ledere. Derfor tror de også at Merkel har en makt som langt overgår realitetene. Og dermed kan de tillegge henne en forræderrolle; hun har sviktet sine gamle medborgere i DDR og lar i stedet flyktninger få hjelpen de mener de selv har rett på.

Om det også finnes andre gode forklaringer på AfDs brakvalg gjenstår å se. Det som i hvert fall står klart er at de andre partiene nå må mobilisere kraftig i øst, hvis ikke kan resultatet bli et politisk splittet Tyskland. Bare uten en fysisk mur denne gangen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook