Gammern tenker nyere

«Livstegn fra Norges største og stiveste musikkprisutdeling,» skriver Dagbladets musikkansvarlig Sandeep Singh om Spellemann-nominasjonene.

Meninger

Spellemannprisen har vært den stive musikkprisutdelinga så lenge jeg kan huske å ha vært interessert i norsk musikk.

Aller mest i kontrast til «HitAwards» (hvil i fred, min venn) og igjen etter ankomsten av «P3 Gull» har musikkprisens gamlefar, med sin ubendelige trang til å speile bredden i norsk musikk på godt og vondt, vært tregere til å fange ånden av musikkåret som hedres.

Spesielt for mitt relativt utålmodige pophjerte.

Men ingen av ungvekterne har klart å riste vekk Spellemannens status som den mest prestisjetunge musikkprisen i landet.

Den er og forblir vår Grammy, og jeg må innrømme at årets nominasjonsliste ga meg litt av godtrua.

La oss se bort fra de altfor mange kategoriene et øyeblikk. Selvfølgelig er det en liten skandale at Lars Vaulars «Det ordnar seg for pappa» ikke ble nominert til «Årets musikkvideo», men kategoriens tilbakekomst er alene en grunn til å feire.

Viva la video!

Det er kanskje litt kjedelig at Jenny Hvals «Apocalypse, girl» som er en av årets norske plater som har fått størst dekning i utelandske medier, har blitt oversett.

Men til gjenggjeld kom en noe uventa urban-nominasjon til den ferske refreng-maestroen Unge Ferrari.

Den underlige «Årets popgruppe»-kategorien blir egentlig kun rettferdiggjort av at poprinsene Marcus og Martinus er nominerte, og dermed kan bli tidenes yngste Spellemannvinnere. For det er få ting som er mindre «2016» enn A-ha, men samtidig få ting som fanger tidsånden mer enn disse nordnorske tvillingene.

Kygo har hele fem nominasjoner (i fire kategorier). Joda, soundet hans har definitivt blitt utslitt i løpet av året, men at Spellemann har åpnet for å nominere en artist som aldri har sluppet en plate vitner til aksept for nåtida.

Kygo er også nominert til «Årets produsent», en kategori som jeg så for meg kanskje skulle hedre bakpersoner mer enn produserende artister, men som likevel er en kjærkommen oppdatering.

Høyst fortjent nominasjon til «666»-lydleggeren Frode Flatland i kategorien!

Jeg kan ikke snakke for de såkalte «seriøse» sjangerkategoriene, for det er musikk jeg stort sett ikke følger med på.

Men når det kommer til pop, rock, urban og de sjangerløse kategoriene er det lenge siden Spellemann har virka så relevant og bredt. Altså, Beglomeg, André Bratten, Zugly og Undergrünnen er med!

Det må sies, det er vanskelig å drite seg ut med nominasjonene til et så godt musikkår som det 2015 var, men bortsett fra et par savnede navn, som Oral Bee og Seyem, ser Spellemann ut til å kunne reise kjerringa fra fjorårets bizarro-utdeling.

Så da hviler resten på livesendingen da.

Trenger vi virkelig en tretimerssending med hele 24 kategorier for å hedre bredden i norsk musikk?

Neppe, men denne gammern har lært akkurat nok nye triks til at han i hvert fall fortjener én sjanse til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook