Verden var enklere før i tiden. Uår kunne forhindres ved et offer til guden, pest og plyndrende vikinger var Guds straffedom, fattigdommen var en guddommelig prøvelse. Om gudstroen ikke akkurat hjalp så mye, ga den i alle fall mening til kampen for tilværelsen.
I Kent Andersens verden er det fremdeles en gud som forårsaker alt det farlige og forferdelige. At terroren skyldes fattigdom, utenforskap og psykiske lidelser er “gamle løgner”, terroristene kommer “like gjerne fra rikdom som fattigdom” og “det eneste de har til felles er at de kaller seg muslimer”.
Sett fra et moderne, sekulært ståsted, er nok virkeligheten mindre religiøs.
For det første har ikke et sosialt fenomen én enkelt årsak. Det er et samvirke mellom direkte og indirekte årsaker, og muliggjørende og katalyserende faktorer.
Hvilket selvsagt ikke utelukker at terroren “har med islam å gjøre”, i alle fall en variant. Men skal vi løse problemet må vi nok søke svar også andre steder enn i religionen.
For det er heller ikke sant at den eneste fellesnevneren for islamistiske terrorister er at de er muslimer. De er for eksempel også kriminelle.
PST sin rapport fra 2016 viste at 68% av norske radikaliserte hadde kriminell bakgrunn. De var mistenkt, siktet eller dømt i straffesaker. To tredjedeler av disse hadde narkotikasaker på rullebladet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ikke akkurat Allahs beste barn altså. På grunn av årsaker vi knapt har begynt å forstå, er det nettopp disse kriminelle som er utsatt for å rekrutteres av islamister. Men selv ikke en omvendelse endrer livsstilen for disse gangsterjihadistene. 52% hadde blitt mistenkt, siktet eller dømt for kriminalitet selv etter radikaliseringtidspunktet.
Dette gjelder ikke bare i Norge. Tilsvarende undersøkelser viser at av fremmedkrigere i Tyskland var 67% registrert i straffesaksregisteret, i Belgia 50%, i Nederland over 60%.
Også for de radikaliserte som har utført terrorangrep i Europa, ser det samme ut til å gjelde: Akhmat Akilov (Stockholm) vanket i kriminelle miljøer og brukte narkotika; Khalid Masood (London) røykte crack og var dømt for å ha skåret opp ansiktet på en svirebror; obduksjonen av Anis Amri (Berlin) avdekket at han var en jevnlig bruker av kokain og hasj; Mohamed Lahouaiej-Bouhlel (Nice) var kjent for både drikking og narkotikabruk; Abdeslam-brødrene (Paris) drev en narkobule og Ibrahim røykte ifølge kona et “alarmerende høyt antall joints hver dag”; Abdelhamid Abaaoud, hjernen bak Paris-terroren, ble sågar observert med en joint i timene etter angrepet.
Troen på at religion forklarer alt er en farlig overtro som må bekjempes med statistikk og faktisk kunnskap om disse radikaliserte unge mennene. Så må man kraftig intensivere de nødvendige forebyggende tiltak, som å begrense utbredelsen av og aksepten for narkotika i samfunnet, og arbeide for sosial og økonomisk inkludering av menn med innvandrerbakgrunn.
Utenforskapet medfører nemlig ikke bare sosiale utgifter og manglende skatteinntekter – kostnaden er et samfunn med mer vold og kriminalitet og dårligere livskvalitet for alle.
