Gapskrattens seier

TROMSØ (Dagbladet): Prisene drysser ned over humoristen, forfatteren og teatermennesket Arthur Arntzen.

I dag hedres han av kong Harald, når Arntzen utnevnes til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Det skjer på historisk grunn i Ishavsbyen, i Peter Wessel Zapffes barndomshjem. Greit nok, for Arntzen står i ubetalelig gjeld til læremesteren, som skapte klassikeren «Vett og Uvett».

  • Nylig ble 62-åringen kåret til århundrets morsomste nordmann. Hjemme har han samlet et femtitall utmerkelser, han står gud bedre meg også på sokkel i Tromsøs gågate. Den lespende fattiggutten får godord fra alle kanter, også fra dem som før hadde lite til overs for «han Oluf» - Arntzens uatskillelige alter ego i mer enn 40 år. Hvem hadde drømt om at kongehusets heder skulle tilfalle den forfylla svinpeisen og frodige flåkjeften fra Raillkattlia?
  • Jo, Norge verdsetter Arthur Arntzen. Den fordømte nordlendingen er ikke bare folkekjær, han har oppnådd noe bortimot kongelig status i norske medier. - Arthurs latter ristet oss sammen i et stort fellesskap. Latteren er ekte og betyr mest der folk har det jævligst, og det er ikke i Holmenkollåsen, lyder attesten fra eksredaktør og biograf Ivan Kristoffersen.
  • Det finnes likevel kritiske røster, sjøl om ingen betviler Arntzens store kulturelle innsats - alltid i tett dialog med en hel landsdel: Litteraturforsker Nils Magne Knutsen har advart mot å gjøre Arntzen til «ensom profet i et for øvrig tanketomt Nord-Norge», mens lyriker Helge Stangnes mener Arntzen bidrar til å skape et fortegnet bilde av bainnskapen som et utpreget nordnorsk fenomen.
  • Store humorister har alltid en dypt alvorlig klangbunn. For Arntzen har humoren vært småfolkets skjold mot makta og øvrigheten. Han sparker aldri nedover, bare oppover. Billig samehets, som fortsatt dukker opp på nordnorske revyscener, har han skygget klokelig unna. I stedet har han f.eks. benyttet sitt mangfoldige talent til å gjøre narr av høytidelige menn i prestekjoler. Men mest av alt har han kanskje hulpet oss til å forstå hvordan mytene om Nord-Norge ble til.
  • Som mangeårig Dagblad-journalist fartet han rundt i et Nord-Norge som er i ferd med å bli borte, i takt med avfolkingen av fjorder og fjellbygder. Her hentet Arthur næring til sin utrolige Oluf-skikkelse. Etter 35 års gapskratt ble skinnlua lagt på hylla for godt i 1994. Men Oluf holdt ham våken om nettene, og nå lar han igjen sin befriende latter runge på norske teaterscener. Arntzen skal på turné med en delt forestilling - «Det latterlige alvor» - hvor han først er selvutleverende og ærlig om sin karrige oppvekst - før han slipper «gamlingen» løs på dem som er så heldige å ha løst billett.