Anmeldelse: Van Morrison - «Latest Record Project Volume 1»

Går «Charter-Svein» i næringa

28 låter fra en overproduktiv Van kunne vært skrellet ned til et bra enkeltalbum.

SINT MANN MED SAKSOFON: Van Morrison har hatt (for) god tid under lockdown, som han mener er helt unødvendig, og har skrevet over 50 nye låter. 28 av dem utgjør «Latest Record Project Volume 1», som er tilgjengelig fra i morgen. Foto: Bradley Quinn
SINT MANN MED SAKSOFON: Van Morrison har hatt (for) god tid under lockdown, som han mener er helt unødvendig, og har skrevet over 50 nye låter. 28 av dem utgjør «Latest Record Project Volume 1», som er tilgjengelig fra i morgen. Foto: Bradley Quinn Vis mer
Publisert

«Latest Record Project Volume 1»

Van Morrison

Blues/soul/R&B/jazz/country

Utgitt: 2021
Plateselskap: Exile/BMG

«Kraftig overdose fra Van.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: «Har du mitt nyeste plateprosjekt?» spør Van Morrison (75) gjentatte ganger i første spor på albumet med den ikke veldig oppfinnsomme tittelen «Latest Record Project Volume 1». Sangen er en vits, men du kan kanskje tillate deg det når du har 27 andre sanger å by på.

Innelåst

I likhet med sine kolleger har Van The Man vært forhindret fra å turnere. I stedet har han brukt tida på å lage materiale til sitt 42. album. Ideer er prøvd ut på piano, saksofon eller gitar og blitt til nye sanger. Mange sanger. Han har skrevet over 50, så et dobbeltalbum til ligger i folden. Uff, da.

«Jeg ville gå bort fra å lage de samme gamle sangene om og om igjen», sier Morrison og omtaler seg sjøl i tredjeperson: «Denne fyren har skrevet 500 låter, kanskje flere, så hallo. Hvorfor fortsetter du å kjøre de samme ti? Jeg prøver å komme ut av boksen.»

Gammelt merke

Han lykkes ikke med det, for musikalsk vil jeg påstå at dette er Van Morrison av gammelt merke, en artist som gjentar seg sjøl - bortsett fra at noen av låtene har relevans til den situasjonen vi har vært i de siste 14 månedene. Et eksempel er «Deadbeat Saturday Night». Van ga for øvrig ut flere anti lockdown-sanger i fjor som ikke er med på albumet, en av dem var «No More Lockdown» og en annen «Stand And Deliver» med Eric Clapton. Han går Charter-Svein i næringa og protesterer mot det han mener var en totalt unødvendig lockdown - ikke uten kontroverser hjemme i Nord-Irland. Anti munnbind er han også.

Miks

Som vanlig mikser Belfasts store sønn blues, soul, R&B og jazz, med en liten touch av country. «I was born to sing the blues», synger han i «Thank God For The Blues». Og albumet har en overvekt av blå toner, blant annet omarbeidete versjoner av «It Hurts Me Too» (Elmore James) og Buddy Guys «My Time After A While». Det er paradoksalt nok blant de beste låtene her. Det var for øvrig et kjent fenomen blant bluesens pionerer dette at de lagde sine egne versjoner av andres låter. «A Few Bars Early» og «Western Man» lukter derimot hest.

Surpomp

Van Morrison er jo kjent for å være en skikkelig surpomp, noe han heller ikke har brydd seg med å legge skjul på når han har stått på scenen. Han er en artist som kan få denne anmelderen til å skrive «Kan du tenke deg en Van Morrison i perlehumør?» om han bryter med mønsteret, som på Notodden i 2013.

Lite å melde

Vi kan jo tenke oss hvordan humøret har vært disse månedene med konserttørke og lockdown-harme. Men kreativitet er én ting, spørsmålet er om han har noe å melde.

Det blir fort klart at det sjelden er viktige ting han synger om. Noen ganger blir det i overkant banalt og andre ganger bare slitsom surmuling, som i «Stop Bitching, Do Something». Og det synger han, liksom.

Media er en hoggestabbe for Van, og en sang som «They Own The Media» blir bare en klisjé. Det samme gjelder for øvrig fengende «Blue Funk», der han synger «Stop listening to the mainstream media junk / Look how far we've sunk». Hva er problemet ditt, Van, du høres ut som en blanding av Donald Trump og Resett!

Facebook-rant

Han er en erklært motstander av sosiale medier også, og i «Why Are You On Facebook?», med lystig do-do-koring, framstår han igjen som en bakstreversk grinebiter. Her viser han forakt, og det blir bare dumt.

Det blir for enkelt å avfeie noe millioner av mennesker hygger seg med fordi noen bruker mediet til å fortelle hva de spiser til middag. Det var et større problem i Facebooks barndom, men Van har vel ikke brydd seg om å sjekke så nøye. «Hvorfor trenger du annenhånds venner / Hvorfor bryr du deg om hvem som trender / Få deg et liv / Er det så tomt og trist / Er du ute etter noe du ikke har?», spør Van retorisk.

Selvfølgelig er han også på Facebook, men «bare» i form av en offisiell artistside med over 1, 1 million følgere. Der kan du blant annet lese at han spiller sin første strømmekonsert førstkommende lørdag, der han vil framføre både gamle og nye låter for deg som løser billett. Facebook har sine sider, altså.

Glitrer

Kjenner vi Van? Har vi misforstått ham? «You thought you knew me, but you're wrong / It's more to me than my songs», synger han i «Mistaken Identity», skrevet med Don Black. Her slår han tilbake mot kritikerne sine. De to har også begått «Love Should Come With A Warning» sammen. Vi får noen svar, og de er ikke formildende. Han følger opp i avsluttende «Jealousy»: «I'm not a slave to the system like you». Nei vel!

Men - på sitt beste glitrer «the king of Celtic soul» som i sine velmaktsdager, som i balladen «Duper's Delight» - med deilig orgelbrus. Mange andre spor blir bagateller - sjøl om det musikalske følget er uangripelig. Men framfor alt er det imponerende at stemmen holder seg så bra som den gjør. Å høre ham synge kunne vært god medisin i disse rare tider om det ikke hadde vært for at den har så stygge bivirkninger.

Enkeltalbum

Det er ikke alltid bra å ha for god tid. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at dette materialet kunne blitt skrellet ned til et bra enkeltalbum, uten de dummeste tekstene. Du er ikke nødt til å gi ut alt, Van (som om du bryr deg om hva jeg mener!). Men - det er bare å vente på den gretne, gamle konspirasjonsteoretikerens neste skritt. Det er ingen tilfeldighet at tittelen er «Latest Record Project Volume 1» og ikke «Last Record Project».

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer