FLOMMER OVER: Den navnløse jenta i Sara Li Stensrud og Maja Nøklebys bildebok gråter seg gjennom et helt år. Illustrasjon: FRA BOKA
FLOMMER OVER: Den navnløse jenta i Sara Li Stensrud og Maja Nøklebys bildebok gråter seg gjennom et helt år. Illustrasjon: FRA BOKAVis mer

Går det an å gråte til badekaret flommer over?

Absurd barnebok om sorg.

ANMELDELSE: Sorg er ikke tabu i barnelitteraturen, tvert imot er temaet en gjenganger i mange bøker, for de aller minste og oppover. Kanskje har det med bøkenes terapeutiske potensial å gjøre - de kan være til god hjelp når en skal sette ord på det uforklarlige.

Det gjelder også for «Jenta som ikke kunne slutte å gråte», selv om den er langt fra realistisk. Her er tristheten så absurd at det nærmest blir morsomt.

Tåreflom Sara Li Stensrud og illustratør Maja Nøkleby har laget en usedvanlig vakker og gjennomført bildebok om jenta som gråter seg gjennom et helt år. Tårene blir så mange at badekaret renner over. Om vinteren fryser de til is, og jenta blir stående fastfrosset i parken til våren kommer og flomvannet tar henne med seg. Så møter hun et stort skip, fullastet med dyr.

Vi får aldri vite hvorfor hun gråter. Men alle bildene, med unntak av det siste, bærer preg av at hun står litt utenfor. Enten er hun bitte liten og i bakgrunnen, eller midt iblant mennesker som ikke enser henne.

Det topper seg når barna skøyter rundt på isen av de frosne tårene hennes.

Stilrent Teksten er sparsom, men rytmisk og poetisk, og bildene bærer mye av fortellingen. Rette linjer går igjen, i husene, mønsteret på klærne, og framfor alt i regndråpene som dekker de første oppslagene og gir inntrykk av at hele verden gråter med henne. Også fargene er triste - det går nesten bare i brunt, grått og blått.

Går det an å gråte til badekaret flommer over?

Det ekstremt stilrene oppsettet kan virke kjedelig på de unge leserne boka er beregnet på. Samtidig gir alt det overdrevne grå og triste en dobbel effekt - til slutt føles det ikke så alvorlig lenger, og vi begynner å dra på smilebåndet. Det gir boka en helt egen humoristisk - og kanskje også terapeutisk - dimensjon.