Ella Marie Hætta Isaksen

Går i krigen for Repparfjorden

Artist og «Stjernekamp»-vinner Ella Marie er miljøkriger - og taper millioner på det.

ENGASJERT: Ella Marie Hætta Isaksen og hennes band ISÁK gir nå ut albumet Roasut. Dette er tittelsporet. Video: Alexander Zarate Frez Vis mer
Publisert

Dagene er lange og varme, og Ella Marie Hætta Isaksen må ta ettermiddagen til hjelp for å nå over alle gjøremål: Som å møte Dagbladet, blant annet.

- Mens vennene mine har nytt været ute, har jeg vasket og ryddet ut fra mitt krypinn. Vi har kjøpt leilighet sammen, kjæresten og jeg, på Sagene i Oslo, sier Ella Marie.

REPPARFJORD: Lyset sildrer gjennom den bladtette Ekebergskogen. Ella Marie Hætta Isaksen er opptatt av naturvern. - Jeg har hatt klimaangst siden jeg var 13-åring, sier hun. Nå fronter hun kampen for å redde Repparfjord mot å bli et depoti for malm og miljøgifter. Foto: Anders Grønneberg
REPPARFJORD: Lyset sildrer gjennom den bladtette Ekebergskogen. Ella Marie Hætta Isaksen er opptatt av naturvern. - Jeg har hatt klimaangst siden jeg var 13-åring, sier hun. Nå fronter hun kampen for å redde Repparfjord mot å bli et depoti for malm og miljøgifter. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

- Jeg har klimaangst

Hun møter Dagbladet i Ekebergskogen: Lyset sildrer mellom grener og grønne blader - og vi blir hilst velkommen av svarttrosten og et kor av småfugler vi ikke ser.

- Vi er gjester her på jorda. Jeg skal bare være her en liten stund, og etterlate meg et så lite avtrykk som mulig.

Skogen, miljøet og klimaet er sårbart. Jeg har hatt klimaangst siden jeg som 13-åring så en isbjørn på tv kjempe for å overleve i et stadig varmere nordområde. Det har brent seg inn i meg, sier hun.

- Det året alt skjedde

Ella Marie brøt lydmuren i 2018, «det året alt skjedde», ifølge henne selv. Ungjenta fra Tana opptrådte på Spellemannshowet for å hedre Mari Boine, vant «Stjernekamp» på NRK og møtte kjæresten, musikkprodusent Lars Rosness, på vei ut av døra til artisten Alan Walker.

LEVENDE NATUR: Ella Marie Hætta Isaksen i Ekebergskogen, i sval skygge og under blader akkompagnert til fuglesang. - Vi må ta vare på naturen, sier Isák-vokalisten. Foto: Anders Grønneberg
LEVENDE NATUR: Ella Marie Hætta Isaksen i Ekebergskogen, i sval skygge og under blader akkompagnert til fuglesang. - Vi må ta vare på naturen, sier Isák-vokalisten. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

- Det har vært noen hektiske år. Jobben i Natur og Ungdom har vært utmattende, fordi jobben er «å redde verden». Man blir jo sliten av å prøve å redde verden, men jeg gir meg ikke.

- Hvor langt er du villig til å gå i kampen for Repparfjorden? Sivil ulydighet, lenke deg fast, risikere bøter og fengsel?

- Sammen med Natur og Ungdom, reindrifta og samiske organisasjoner har jeg gjort alt jeg kan i over sju år for å stoppe dette gruveprosjektet politisk.

- Vi har ikke blitt hørt av regjeringa, og gruveplanene kan nå settes i gang. Da tyr vi til siste steg, nemlig sivilt ulydige aksjoner. Vi er over 4000 mennesker som har sagt oss villige til å lenke oss fast for Repparfjord, og jeg har tenkt å holde mitt ord i sommer.

Gratis strømmekonsert

Ella Marie meldte seg tidlig inn i Natur og Ungdom, og har hatt tillitsverv og var ansatt en periode for et par år siden ved hovedkontoret i Oslo.

- Jeg brenner for naturvern og for å fremme samiske rettigheter. Jeg er stolt av å være samisk, sier hun.

SKULPTURER: Ekebergparken har mange kvinnefigurer og skulpturer. Ella Marie Hætta Isaksen blir fascinert av dette ansiktet. Foto: Anders Grønneberg
SKULPTURER: Ekebergparken har mange kvinnefigurer og skulpturer. Ella Marie Hætta Isaksen blir fascinert av dette ansiktet. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

I mange år har hun vært engasjert i kampen mot den planlagte Nussir-gruva ved Repparfjord i Finnmark. En demonstrasjonsleir blir etablert sankthansaften, som skal leve fra til valget. 10. juni legger bandet hennes, Isák, ut en strømmekonsert gratis på nettet for å markere naturvernernes aksjoner mot byggeplanene. Konserten blir dedikert reinbeitedistriktene som blir berørt av gruveplanene.

Se konserten her fra klokka 19.00 torsdag 10. juni.

Samiske farger og symboler

- Utbyggerne vil dumpe gruvemasser, tungmetaller og miljøgifter i Repparfjord. Det vil ødelegge økosystemene i den, og fortrenge samiske interesser og ramme reindrifta i et allerede presset område. Det må ikke skje. Det er i tillegg bare Papua Ny-Guinea og Norge som fortsatt tillater slik dumping i havet, sier Ella Marie.

Hun har latt håret gro, og er ganske annerledes den kortklipte jenta vi ble kjent med i «Stjernekamp».

Selv om hun ikke blir gjenkjent på gata, noe hun synes er fint, toner hun fremdeles flagg. Buksa og blusen hun bærer har påsydde detaljer i samiske farger, og fra ørene henger det samiske symboler. «Identitetsmarkører», kaller hun det.

Kamp for sin kultur

- Hver dag er en kamp for å eksistere som et folk. Det er også en kamp å opprettholde kulturen i hverdagslivet. Jeg er så langt hjemmefra, og må aktivt holde språket levende. Derfor må jeg prioritere og sette av tid til å møte andre samisktalende jevnlig her i Oslo, for å kunne snakke nordsamisk, som er mitt morsmål.

Repparfjorden

  • Fjord i Finnmark der selskapet Nussir har fått driftskonsesjon for en kobbergruve.
  • Avfallet, steinstøv med høyt nivå av tungmetallene kobber, nikkel og krom skal dumpes i fjorden.
  • Motstandere hevder dette vil rasere miljøet i den nasjonale lakse/fiskefjord.
  • Arbeidene skal etter planen starte i sommer - aktivister har meldt son ankomst og vil gjøre alt for å hindre utbygging.

Hun toner også politisk flagg, og bandet Isák er talerøret.

Hun fronter ikke noe parti, men er tydelig på at hun håper på et rødgrønt regjeringsskifte. Det tror hun kan sette spikeren i kista for gruvedriften i Repparfjord.

Ved siden av miljøvern, er urbefolkningens rettigheter en viktig kampsak for henne. Akkompagnert av fuglesang slynger hun ut sitt budskap med entusiasme og verbal presisjon.

- Jeg blir så forbanna

- Jeg er en utrydningstruet art. Vi samer er det. Tenk hva den norske stat har påført mitt folk av smerte og skam, fornorsking og indoktrinering. Vi er blitt presset fra våre områder, og nå blir vi det igjen. Mange reindriftssamer får ødelagt livsgrunnlaget dersom det blir gruvedrift i Nussir-gruva.

Solstråler sveiper over ansiktet, Ella Marie blir svart i blikket og får sinnarynker i panna.

MOR OG DATTER: Ella Marie har et nært forhold til sin mor, Britt Elin Hætta Isaksen. Hun er politiførstebetjent i Tana, og hvordan går det når datteren lover sivil ulydighet i kampen for å redde Repparfjord? Foto: Astrid Waller
MOR OG DATTER: Ella Marie har et nært forhold til sin mor, Britt Elin Hætta Isaksen. Hun er politiførstebetjent i Tana, og hvordan går det når datteren lover sivil ulydighet i kampen for å redde Repparfjord? Foto: Astrid Waller Vis mer

- Jeg blir så forbanna. Denne saken er så ødeleggende for naturen og for oss og hele Finnmark. Repparfjord-saken splitter oss, sier Ella Marie.

Hun snakker bosetting, om desentralisering og viktigheten av at bygdene og distriktene lever. Men hun smiler lett forlegent når hun «arresterer seg selv»:

- Jeg har jo flyttet til Oslo, og bidrar til fraflyttingen, og legger til:

- Nå har vi kjøpt leilighet, så jeg blir nok her en stund. Jeg kan jo ikke skryte på meg at jeg lider her.

- Pappa kaller meg søring, og det er jo ikke hedersbetegnelse på en finnmarking. Men det får jeg finne meg i.

Har sagt nei til millioner

Det er en fasthet ved Ella Marie, noe ufravikelig, en mild autoritet. Stolthet, ja absolutt, men også noe mer: En vilje til å forsake og stå for noe, selv om det koster dyrt.

- Isák sier nei til åtti prosent av de jobbene vi får tilbud om, sier hun og fortsetter:

- Vi kunne spilt mye mer og tjent langt mer. Men vi stiller aldri opp på eventer og konserter for firmaer som driver med oppdrett, olje, tekstil - bransjer vi mener er ødeleggende for miljøet og klima. Vi har nok gjennom åra tapt noen millioner kroner.

«STJERNEKAMP»: Ella Marie vinner «Stjernekamp» på NRK, og gratuleres av programlederne Mona B. Riise og Thomas Felberg. Foto: Nina Hansen
«STJERNEKAMP»: Ella Marie vinner «Stjernekamp» på NRK, og gratuleres av programlederne Mona B. Riise og Thomas Felberg. Foto: Nina Hansen Vis mer

- Er ikke det en høy pris å betale?

- Isák er min ideologiske plattform, og det er de to andre i bandet, Daniel Eriksen og Aleksander Kostopoulos, innforstått med. Jeg trives best med å bygge min karriere på god samvittighet. Jeg går ikke på kompromiss med mine meninger.

Kampen om Repparfjord

Ella Marie glir inn i naturen som om hun var en del av den. I stedet for å snakke med Dagbladet under en parasoll på Ekebergrestauranten, tar hun til takke med lunkent flaskevann på en stubbe i skogen.

- Det skjer mye for tida, men det viktigste er kampen vi skal kjempe for Repparfjord framover.

- Men jeg har andre planer, prosjekter jeg ikke kan si noe om.

- Det handler om tv, tipper jeg. «Hver gang vi møtes» og sånn?

- Ja, jo. Jeg er blitt spurt av TV 2 til å delta i «Hver gang vi møtes» flere ganger, men har takket nei. Det har ikke passet, men jeg håper å kunne være med - en gang.

KOFTEFINE: Ella Marie er stolt over sitt samiske opphav, her sammen med mamma Britt Elin Hætta Isaksen – begge koftefine. Foto: Astrid Waller
KOFTEFINE: Ella Marie er stolt over sitt samiske opphav, her sammen med mamma Britt Elin Hætta Isaksen – begge koftefine. Foto: Astrid Waller Vis mer

Musikken er som et mantra i henne liv. Men hun må ikke ha det for bra, da uteblir kreativiteten.

Trenger uro og lengsel

- Ingenting er som kjærlighetssorg for skapertrangen. Da renner jo sangene ut av seg selv. De er viktig å ha perioder med ubalanse. Når alt er på stell, når man er mett, varm og fornøyd - da skjer det lite kunstnerisk og kreativt. Jeg trenger også uro, en lengsel - og det ikke å være helt fornøyd, sier hun.

Vi skjener inn på tro og åndelighet, som hennes folk har en sterk forankring i.

IMPONERTE: «Stjernekamp»-Ella Marie Hætta Isaksen. Foto: Nina Hansen
IMPONERTE: «Stjernekamp»-Ella Marie Hætta Isaksen. Foto: Nina Hansen Vis mer

- Jeg var veldig kristen i konfirmasjonstida, men det er gått over. Men jeg bærer på en åndelighet, kraften i joiken, i naturen og i mitt folk.

Sola i sør svir i nakken, mens blikket hennes går nordover.

- Jeg lengter hjem, til Tana og Kautokeino. Til foreldrene, familien og til lillesøsteren min.

Lengselen og dragningen mot Finnmark vil hun alltid ha med seg. Som en rytme, ei tromme som slår sammen med hjertet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer