LØFTER TIL PASIENTENE:  Helse- og omsorgsminister Bent Høie holdt sin første sykehustale som statsråd på Rikshospitalet tirsdag.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
LØFTER TIL PASIENTENE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie holdt sin første sykehustale som statsråd på Rikshospitalet tirsdag. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Går løs på pyramidene

Det tar tid å venne seg til de nye årlige sykehustalene. I år forstår vi bedre at helseministeren en gang i året har behov for å sette tingene på plass.

Kommentar

Det var lett å assosiere helseminister Bent Høies sykehustale i går med den legendariske SAS-sjef Jan Carlzons inntog i skandinavisk luftfart. Carlzon ville som kjent «rive pyramidene» og sette kundene i sentrum for flyselskapets drift og utvikling. Han var heller ikke redd for konkurranse. I går gikk ambisjonen om å sette «pasienten i sentrum» som en rød tråd gjennom Høies timelange foredrag i Rikshospitalets store aula. Den var smekkfull av fagfolk og ledere med ansvar for landets sykehus. Mange av disse er vant med å kunne gjemme seg bak en politiker når riksmediene eller Riksrevisjonen avslører feil og mangler i pasientbehandlingen. Eller rope om mer midler i beste sendetid. Helseministere har alltid det øverste ansvar for tingenes tilstand. Men i forbindelse med foretaksmøtet mellom statsråd og helseforetakene hadde Høie i går muligheten til å fungere som sjef og stille krav til sine undersåtter.

Mange har nok undret seg over hvor det blir av den nye helseministerens handlekraft. Avviklingen av helseregionene har han satt på vent. Det frie behandlingsvalget er under utredning. Bevilgningene er foreløpig ikke vesentlig høyere enn de var under den rødgrønne regjeringen. Ordene er ikke like store som de var da Høie var i opposisjon og i angrepsposisjon.

Men i går var ordene forpliktende: Det skal innføres fritt behandlingsvalg. Det skal bli raskere diagnose og kortere ventetid for kreftpasienter. Rus og psykiatri skal prioriteres. Det skal komme en nasjonal helse- og sykehusplan. Det skal bli bedre kvalitet og pasientsikkerhet «gjennom endring i ledelse, systemer og kultur». Og på samme måte som alle tidligere helseministere skal Høie satse på IKT og kommunikasjon. Det skulle bare mangle. Faksens tid er forbi.

Til tross for dette var det lite nytt i sykehustalen. Det meste i gårsdagens tale kunne vært framført av tidligere helseminister Jonas Gahr Støre, med unntak av Høies løfte om fritt behandlingsvalg, større bruk av private klinikker og den bebudede Nasjonal helse- og sykehusplan. Det blir spennende å se hvordan den nasjonale planen skiller seg fra Anne-Grete Strøm-Erichsens «Nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden 2011-2015». Formodentlig vil Høies plan inneholde mer om sykehus og mindre om den kommunale eldreomsorg.

Det var ellers interessant å høre den tidligere opposisjonspolitikerens klare krav og forventninger til sykehusenes ledelse og fagpersonell. Han har jo i mange år hatt stor nytte av de samme gruppers frustrasjon og kritikk av tidligere helsemyndigheter. «Jeg vil at pasienter, brukere og pårørende skal være like viktige som fagfolk og politikere i arbeidet vi har foran oss.» Han uttrykte berettiget tvil om det var pasienten som sto i første rekke når sykehusene organiserte sitt arbeid.

Ved å redusere antall styringskrav til helseforetakene, har Høie på mange måter imøtekommet mye av byråkratikritikken fra legehold. Dermed kan han med større tyngde forvente at helseforetakene jobber «virkelig hardt» for å nå de målene som er igjen. Tidligere har det vært sagt at oppdragsdokumentet med bestillinger fra høyere hold har vært så omfattende at det har vært umulig å oppfylle. «Den type argumenter vil ikke lenger bli akseptert», slo Høie fast i går.

Høie er helt tydelig på at han vil bruke økt konkurranse som pressmiddel mot sykehus som ikke får opp kvalitet og tempo. Da er det bare til pass for sykehuset om pasientene forsvinner til andre. Tidligere helseministere har erfaring for at pipa ofte får en annen lyd når et offentlig sykehus er i ferd med å «miste kontrakten». Økonomisystemet er et stykke på vei slik at pengene følger pasienten. Forsvinner de til hurtigarbeidende kvinner og menn med kjortel og skalpell på spesialiserte private klinikker, vil det offentlige sykehuset få dårligere økonomi.

Samtidig er det åpenbart at helseministeren undervurderer virkningen av å bruke den ledige kapasiteten hos «private samarbeidspartnere». Slike har gjerne en tendens til å utvide kapasiteten dersom markedet for deres tjenester øker. Da vil de trenge flere kirurger, flere anestesisykepleiere og flere psykologer, som det i dag er mangel på. Faren for at ventetidene ved de offentlige sykehusene igjen kan øke er derfor til stede.

Vi får håpe at bare trusselen om reell konkurranse virker, slik at de sykehusene som henger etter, får fart på seg. Og setter pasientene i sentrum.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook