Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Y-blokka

Går media maktens ærend?

Dagbladets Martine Aurdal legger sin kritiske sans til side i sitt forsvar for riving av Y-blokka.

IGNORERES: Profilerte kommentatorer ignorerer og dels latterliggjør argumenter for bevaring. Deres argumenter for riving av Y-blokka bygger, slik vi ser det, enten på misforståelser eller manglende logikk, skriver innsenderen. Onsdag ble det holdt nok en markering ved Y-blokka.
Foto: Naina Heln Jma / NTB scanpix
IGNORERES: Profilerte kommentatorer ignorerer og dels latterliggjør argumenter for bevaring. Deres argumenter for riving av Y-blokka bygger, slik vi ser det, enten på misforståelser eller manglende logikk, skriver innsenderen. Onsdag ble det holdt nok en markering ved Y-blokka. Foto: Naina Heln Jma / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Et stadig større folkelig engasjement for bevaring, og en storm i sosiale medier synes ikke å påvirke kommentatorene. Det er noe som skurrer når både Dagbladets Martine Aurdal og Aftenpostens Andreas Slettholm synes å ha fått alle sine argumenter fra KMD og Statsbyggs informasjonsavdelinger.

De siste ukene har de profilerte kommentatorene hatt innlegg som ignorerer og dels latterliggjør de mange argumenter for bevaring. De framhever behovet for å komme videre i utbyggingen av regjeringskvartalet. Kommentatorenes argumenter for riving av Y-blokka bygger, slik vi ser det, enten på misforståelser eller manglende logikk. Det reflekteres ikke kritisk rundt det som til forveksling likner statsadministrasjonens egne argumenter.

Verken miljøaspektet, behovet for å bevare Y-blokka som en del av et minnemiljø, halveringen av regjeringskvartalets arealbehov, eller kunsten og arkitekturens betydelige kvaliteter, synes å ha noen betydning for disse journalistene.

Martine Aurdal gjengir i sin kronikk statens premiss om at alle departementer (unntatt Forsvarsdepartementet) skal samles i det nye regjeringskvartalet som et ubevegelig faktum. Hun burde ha avklart at romprogrammet er omtrent halvert siden rivingen av Y ble besluttet. Hun unnlater også å vise at planen har betydelig handlingsrom.

I kronikken framføres at det nå er på tide å ta regjeringskvartalet tilbake, tilsynelatende fordi det er gått for lang tid. Men staten har allerede tatt kvartalet tilbake: Så vidt vites har Statsbygg i flere år bygget et hemmeligstemplet STI-senter (Sikker Teknikk Infrastruktur) under terreng.

Bevaringsforkjemperne har varslet søksmål mot staten. Det bryr ikke statsråd Nikolai Astrup seg om. Hans forgjenger Monica Mæland sa at denne saken måtte avgjøres i rettsapparatet. Nå forsøker etterfølgeren å forpurre dette alternativet.

De to aviskommentatorene ignorerer at varselet om sivilt søksmål åpner for at vi som samfunn kan få mer og bedre tid til å forstå hvilke traumer terroren faktisk har skapt.

Etter bomba i Oklahoma i 1995 brukte man lang tid. I New York tok det tolv år fra terrorhandlingen til det nye 9/11 Memorial Museum ble åpnet. På Utøya gjennomførte AUF en langvarig og grundig prosess med alle berørte og pårørende. Kantinebygget ble bevart og hegnes i dag om av symbolske søylerekker.

Kan ikke også Y få hegne om H-blokka?

Aurdal beskriver også hvor hyggelig det nye regjeringskvartalet skal bli, blant annet med angivelse av en stor og åpen plass, slik Arne Garborgs plass var.

Dette er feil; den nye A-blokka kommer til å dekke mye av Arne Garborgs plass, om lag samme areal som Y-blokkas to sørlige fløyer. Ved riving frigjøres arealet for Y's nordlige fløy til park, men her unnlater Aurdal å påpeke at et ca. 70 meter høyt A-bygg (høyere enn mange i Barcode) kommer til å skyggelegge mye av parkarealet midt på dagen, særlig om våren og høsten. Bevaring av Y-blokka gir langt bedre solforhold. Og plassen mellom Deichman og Y, tilsvarende størrelsen på Youngstorget, kan opparbeides som et aktivitetstorg med nye funksjoner.

Dersom regjeringen hadde gitt rom for en åpen planprosess, uten riving av Y-blokka som et premiss, og dersom prosjektets rammer var blitt begrenset til et mer nøkternt omfang, så kunne de ulike departementene trolig allerede vært på plass.

Dette er regjeringens ansvar. Det håper vi også journalistene forstår når statens ulike kommunikasjonsrådgivere aktivt vil påvirke den offentlige debatten.

Hele Norges coronakart