VIL FESTE: Russen klager over at russeledelsen har lagt tentamen midt i «rulleperioden». - 700 kroner per elev per dag er det vi betaler for at ungdom skal gå i videregående skole, uten egenandel. Men samfunnet og skolen skal altså legge til rette for at russefeiringa skal foregå på elevenes premisser. Om elevene fikk bestemme, skriver Karl-Eirik Kval. Dette bildet er tatt under en av russesamlingene på Tryvann i Oslo i begynnelsen av mai 2015.
VIL FESTE: Russen klager over at russeledelsen har lagt tentamen midt i «rulleperioden». - 700 kroner per elev per dag er det vi betaler for at ungdom skal gå i videregående skole, uten egenandel. Men samfunnet og skolen skal altså legge til rette for at russefeiringa skal foregå på elevenes premisser. Om elevene fikk bestemme, skriver Karl-Eirik Kval. Dette bildet er tatt under en av russesamlingene på Tryvann i Oslo i begynnelsen av mai 2015.Vis mer

Går norske elever på skolen for å bli russ?

Hva om elevene måtte betale bare halvparten av hva det koster å få seg en videregående utdanning – 70 000 kroner i året? Ville de da verdsette undervisningen?

Meninger

Av og til hender det en må gni seg i øynene når en leser nyheter. Som for eksempel når pressesjefen i russestyret på Sandvika videregående skole sier til Budstikka at han mener skolelederne i Asker og Bærum saboterer russeferinga når de legger tentamen i «rulleperioden».

Noe de skal ha seg frabedt. De har nemlig planlagt russefeiring siden førsteklasse på videregående. Det skal rulles og festes, og da må heldagsprøver og tentamen vike. Russefeiring bør tydeligvis trumfe all andre hensyn.

700 kroner per elev per dag er det vi betaler for at ungdom skal gå i videregående skole, uten egenandel. Ikke betaler de for undervisninga, ikke for bøkene, ikke for pc-ene, ikke for noe som helst. Men samfunnet og skolen skal altså legge til rette for at russefeiringa skal foregå på elevenes premisser. Om elevene fikk bestemme.

Av og til tenker jeg på noe som skjedde i det gamle Sovjetunionen: Brødet ble sterkt subsidiert. Og da det ble billig nok, begynte folk å fyre i peisen med det. Vi mennesker har dessverre lett for å forveksle gratis (eller nesten gratis) med verdiløst.

La oss foreta et tankeeksperiment: Hva om elevene måtte betale bare halvparten av hva det koster å få seg en videregående utdanning – 70 000 kroner i året? Hvordan hadde da innstillingen til skolen vært? Hvordan ville de betalende foreldrene forholdt seg til sine barn og deres skolegang, om elevene møtte forberedt, var fraværende eller kom for seint på skolen? Jeg er i alle fall ikke i tvil: Både elever og foreldre ville tatt skolen langt mer alvorlig enn de gjør i dag.

Norske elever er hyggelige, høflige og de vil deg vel. Likevel kan en som lærer i videregående skole stadig vekk sitte med ti elever av 30 når det ringer inn til første time. (Skjønt det har blitt bedre etter at vi fikk fraværsgrense.) Og litt for mange elever har verken med seg papir, penn eller pc. De dumper rett og slett innom nærmest for å ha litt sosial omgang, ikke fordi de anser skole som viktig. Den er gratis og noe en tar for gitt.

Utdanning gir mennesker bedre helse, lenger levealder, høyere lønn, bedre muligheter til å bruke sine evner og et mer meningsfylt liv. Den høyeste drømmen for hundrevis av millioner av mennesker i denne verden er å få seg selv eller barna en utdanning. Dessverre er det altfor mange som ikke kan realisere drømmen – fordi utdanning er koster mange penger. I Norge er den altså gratis og blant litt for mange av den grunn ikke særlig verdsatt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook