Går sine egne veier

NOTODDEN (Dagbladet): Heldigvis finnes det alltid inovatører, også innen musikken. Texas-gitaristen Jimmie Vaughan har utviklet en egen sound og et konsept som fungerer vel så bra på scenen som på plate.

20 år etter at han sammen med Kim Wilson formet Fabulous Thunderbirds' spesielle bluesrock-sound, har Vaughan gått et skritt videre og skapt en egen stil med basis i bluesen, men med jazzbesetning og gospelfeeling.

Gitarbasert

Man kan trygt si at konsertene i Sliperihallen natt til søndag og ute i Myrens Dam i går var gitarbasert.

Men foruten to seksstrengere, er scenebildet unektelig noe spesielt: trommer, en B3 med basspedaler som besørger det tunge groovet og tre stilig antrukne mannlige korister med elegante, innstuderte bevegelser.

Vaughan selv kan kanskje fortone seg som en kald fisk der han står, tilsynelatende arrogant og likegyldig. Han verken snakker eller smiler i utrengsmål, men har en fabelaktig evne til å kommunisere med gitaren. Han gjør det med en intensitet og presisjon det er få forunt å mestre. Hans distinkte gitarlyd er senter for oppmerksomheten, og hver låt høres ut som en eneste lang gitarsolo.

Hyllest

Etter en noe uinspirert start, spiller han seg fort opp til store høyder med både gamle låter og smakebiter fra det fine fjorårsalbumet «Out There» - før han setter et drønnende punktum med ekstranumrene «Tick Tock» og «D/FW» fra «Family Style». Det kan ikke oppfattes som noe annet enn en hyllest til broren Stevie Ray Vaughan, som døde rett etter at de spilte inn duoplata i 1990.

Responsen er like heit som hallen - og Jimmie Vaughan smiler like bredt som de over 1500 publikummerne. Han innfrir!

TOK KOMMANDOEN: Jimmie Vaughan nådde sakte, men sikkert store høyder under nattkonserten i Sliperihallen på Notodden.