Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Går tett på eget liv

Tove Nilsen overrasker alle med ny roman. Også seg selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - Boka har ligget som et trykk. Det er en slags raptusbok, forteller Tove Nilsen.

Overraskende for alle, også henne selv, har hun skrevet en ny roman. Hun har nettopp levert den fra seg da vi møter henne på Oktobers pressekonferanse. Boka står oppført i katalogen, men uten tittel.

- Jeg tror den skal hete «Nå, akkurat nå», forteller Nilsen til Dagbladet.no.

Romanen handler om den tida den er skrevet i. Den åpner i mai og slutter i oktober.

- Slik kommer man tett på naturen og sommeren. Man får med seg så mange detaljer gjennom det blikket man har på sommeren, smiler hun.

Og ser skammelig sommerlig ut til å ha sittet og skrevet seg gjennom den fine varme tida.

Svimesommer

Romanen handler om en kvinne som opplever en ekstrem sommer der hun får mye - og mister mye.

DØD, KJÆRLIGHET og SOMMER: - Det har vært veldig godt å skrive denne boka. Det har vært en oppturbok å skrive selv om den handler om noe vondt, om døden, forteller Tove Nilsen. Foto: MARIA BØRJA
DØD, KJÆRLIGHET og SOMMER: - Det har vært veldig godt å skrive denne boka. Det har vært en oppturbok å skrive selv om den handler om noe vondt, om døden, forteller Tove Nilsen. Foto: MARIA BØRJA Vis mer

- Hun skilles. Hun blir en som bor alene. I løpet av boka mister hun sin gamle mor, sier Nilsen.

Hun mistet selv sin mor i fjor, men det skal vi komme tilbake til. Først skal vi høre litt mer om boka:

Midt oppi tap av livspartner og mor møter hovedpersonen en gammel kjæreste i en butikk og ny kjærlighet oppstår.

- Slik er det i livet, noen ganger er det som om alt plutselig skjer på én gang. Denne kvinnen svimer gjennom en sommer. Hun er ikke en kvinne som står så veldig støtt. Hun må bare innse at nå har hun ikke styring, sier Nilsen med en liten latter.

Kjærlighet og død

Et eksistensielt klipp i et liv. Det er slik Nilsen oppsummerer boka.

- Det kan virke overraskende at død og forelskelse kommer så tett på hverandre.

- De har kanskje til og med en sammenheng?

- Helt sikkert. Men det må leseren analysere.

- Og kjærlighetsforholdet er avgjørende?

- Det er motoren i boka. Man kan spørre seg hvorfor man noen ganger er så åpen for forelskelsen. Men kanskje er det slik at man kan skjønne det når noen skal dø, og man blir uten forbehold fordi man har så lite å tape, spør Nilsen.

Mat som testamente

- Jeg er så redd for føleri og sentimental, derfor måtte jeg tenke meg grundig om, sier Nilsen.

Hun ville finne en måte å skrive om noen som selv er mor, men som likevel er livredd for å miste sin mor.

- Jeg tror at selv som voksent menneske er man livredd for å miste mamma. Jeg vil ikke skrive sentimentalt, men jeg vil skrive om hvordan det er å være voksen.

Romanen handler også mye om mat. Den gamle moren er besatt av tanken på mat, hun vil lære sin datter å lage mat, hun vil overlevere oppskrifter og matråd.

Det er her Nilsens egen mor kommer inn: De siste månedene av livet ga hun datteren oppskrifter med egne tegninger, som et slags testamente.

- Dette har jeg flettet inn i boka. Det har en tyngde. Våre moderne liv har ikke den tyngden. Vi svimer rundt, spiser ute. Men de damene der sto tre timer på kjøkkenet og lagde middag. Derfor har boka mattyngde som en motvekt til den flyktige forelskelsen som oppstår.

Krimdronning

Gjennom dette er romanen også et portrett av en krevende og elskelig mor.

- Moren min var en veldig sterk figur i mitt liv, forteller Tove Nilsen.

- Mest av alt ønsket hun seg en datter som var krimdronning av Norge. Hun pleide å si «Når alle de andre damene skriver krim, hvorfor kan ikke også du lage et mord?»

Nilsen ler forsiktig.

- Men spenninga mi i å skrive dette er ikke på ytre action, men på at det er et kort glimt i en kvinnes liv.

- Du er ikke redd i å si at du har opplevd mye av dette?

- Dette er ikke en dagbok, man må jo ha noen grep som gjør det litterært. Men jeg går tett innpå og bruker egne erfaringer, ja. Hvis du er en dårlig forfatter, kan du jo plumpe uti. Det private hører ingensteds med i bøkene, men for å lage noe godt tror jeg det man må gå tett på noe man har vært med på selv.

- Dette går rett imot hva mange mener?

- Jeg vet det, svarer Nilsen kontant.

(Her vil journalisten trekke fram litteraturprofessor Arild Linneberg, for eksempel, og hans insistering på skillet mellom litteratur og liv:

- Det er feil måte å lese litteratur på, å koble litteraturen til forfatterens eget liv, sa han, blant annet, til meg under Litteraturfestivalen i Lillehammer i mai.)


Mistet frykten

- Det blir mye bløff når forfattere sier «Det er ikke meg, det er ikke meg». Men det er kanskje for å helgardere seg, antyder Nilsen.

Hovedpersonen i romanen hennes er også forfatter, og også hun diskuterer skillet mellom fiksjon og virkelighet - inni romanen.

- Forfattere vet mye om den miksen. Du tar noe av deg selv, og så dikter du opp noe. Men jeg har mistet den frykten for å si at noe er hentet rett ut av livet. Når man først har vært så dum å stikke fram hodet, får man stå for at det er konsistens i det man skriver.

- Hver lesers liv, hver persons liv er viktig. Hvis du da tar biter fra eget liv, skriver om det, og gjør det ordentlig, så vil alle føle at det handler om dem, sier Tove Nilsen.

Og tar sommerferie.

  • Les Dagbladet.no/litteratur
    Hver torsdag sender Dagbladet ut nyhetsbrevet Kulturavisa, hver mandag kommer Litteraturavisa. Nyhetsbrevene inneholder nyheter fra inn- og utland, og er helt gratis. Meld deg på:
    litteraturavisa kulturavisa
    Navn:
    E-post: