KRITIKK: I «Dødsårsak: Ukjent» tar Anniken Hoel utgangspunkt i sin søsters død når hun går legemiddelindustrien nærmere etter i sømmene. Video: Manifesto Film Vis mer

Anmeldelse: «Dødsårsak: Ukjent»

Går til kamp mot legemiddelindustrien

Anniken Hoels kritikk av legemiddelindustrien bygger på en urimelig forenkling av årsakssammenhengene.

FILM: Med utgangspunkt i søsterens tragiske død forsøker Anniken Hoel å finne ut av hvordan medikamenter med farlige bivirkninger dukker opp på markedet. «Dødsårsak: Ukjent» viser fram mangelen på kunnskap om antipsykotika, og at disse kan lede til hjertesvikt. Pleiere, leger, lobbyister, journalister og byråkrater intervjues med et polemisk utgangspunkt: Liv har allerede har gått tapt.

Dødsårsak: Ukjent

3 1 6

Dokumentar

Regi:

Anniken Hoel

Skuespillere:

--

Premieredato:

24. mars 2017

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

Dødsårsak: Ukjent

«Det personlige er polemisk.»
Se alle anmeldelser

Konspirasjonsthriller
Hoel starter med den personlige sorgen. Historien om å leve med søsterens sykdom er gripende: Fine familiebilder gis en tankevekkende kontrast når regissøren avslører alvorlige detaljer fra et vanskelig liv. Det varmer å se slik kjærlighet for kompliserte mennesker i en norsk dokumentar. Men så havner vi på et ensidig spor, der noen i «systemet» bør innrømme ansvar for å ha tatt aktive valg om å ikke bry seg om at folk kan dø av medisiners bivirkninger – en tilnærming som også er en alvorlig anklage. Hoels søken formidles gjennom estetiske virkemidler assosiert med konspirasjonsthrillere. Men her er få konspirasjoner, kun ulike syn på hvilke feilmarginer man bør jobbe ut fra og hvordan mangel på regulering skaper muligheter for opportunisme.

Overdiagnostisering
Hoel går derfor videre til å se på sykeliggjøring av samfunnet og overdiagnostisering av unge. I seg selv er dette viktige saker å ta opp, men relevansen for utgangspunktet blir utydelig formidlet. Impliseres det at psykotiske episoder behandles for mye i Norge? Eller skal det vise hvordan profittjag har skapt en sykdomskonspirasjon? Den uklare fragmenteringen er en ulempe.

Hoels vektede språk preger både intervjuspørsmålene og narrasjonen. Dette er ikke automatisk et problem, men det gjennomsyrer også framstillingen av tall, fakta og kausalitet – og folk i helsevesenet vil nok reagere. Det er legitimt å lage en dokumentar som blander gravejournalistikk om internasjonale spørsmål med det personlige. Men det er frustrerende å se en dokumentar feile og samtidig ane konturene av en god én.