PILAR FOR RETTIGHETER : Stefan Löfven (t.v.), lederen for svenske Socialdemokraterna og statsminister, har vært pådriver for å undertegne en pilar for sosiale rettigheter i EU. Ap-leder Jonas Gahr Støre har i to år ledet SAMAK, den nordiske samarbeidsorganisasjonen for de sosialdemokratiske partiene og LO-ene. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
PILAR FOR RETTIGHETER : Stefan Löfven (t.v.), lederen for svenske Socialdemokraterna og statsminister, har vært pådriver for å undertegne en pilar for sosiale rettigheter i EU. Ap-leder Jonas Gahr Støre har i to år ledet SAMAK, den nordiske samarbeidsorganisasjonen for de sosialdemokratiske partiene og LO-ene. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Debatt: Europa

Går vi mot et mer sosialt Europa?

Situasjonen i EU har lenge vært slik at økonomiske forhold har hatt en forrang for sosiale og menneskelige konsekvenser av politikken. Det er uholdbart.

Meninger

Fredag i forrige uke samlet mange av EUs ledere seg i Göteborg, og undertegnet en pilar for sosiale rettigheter. Det hadde mer enn symbolsk betydning. For det første varsler det et kursskifte, etter at EU i mange år har framstått som mer opptatt av å fremme konkurranse enn å sikre grunnleggende trygghet og rettigheter. For det andre vil pilaren være en viktig brekkstang for konkrete tiltak, i et arbeidsliv som skriker etter politikk og styring.

Pilaren er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Det er den konkrete oppfølgingen som blir avgjørende. Men det er blitt gjort et solid arbeid for å komme dit vi er i dag, ikke minst av Arbeiderpartiets svenske søsterparti, Socialdemokraterna.

For det er ikke tilfeldig at signeringen skjer på et sosialt toppmøte i Göteborg, på initiativ fra Stefan Löfven. Den nordiske arbeiderbevegelsen har vært en aktiv pådriver, både gjennom fagbevegelsen og gjennom de sosialdemokratiske partiene.

I fjor skrev Den europeiske faglige samorganisasjonen om Europas framtid: «Arbeidernes frykt, usikkerhet og sinne vil ikke bli erstattet med håp om en bedre framtid før økonomien er på beina igjen, og arbeidsløsheten og den sosiale fragmenteringen er blitt håndtert. Den europeiske unionen er ved et veikryss. Enten blir unionen omformet og reformert til et annet, mer rettferdig og mer sosialt Europa, eller så kollapser den.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Håndteringen av finans- og gjeldskrisen, innsparingspolitikken, den manglende innsatsen for dem som opplever å tape i møte med globaliseringen og den stadig økende ulikheten skriker etter politiske svar – og det begynner å haste med å omsette ord til handling.

Vi vet at det er lettere sagt enn gjort å samle EUs 28 land, og at motkreftene er sterke – både i markedet og i politikken. I en ellers vanskelig internasjonal situasjon bør vi derfor glede oss over det steget som nå tas. Det vil bli enklere å få gjennomslag for konkrete tiltak når EU-politikerne så klart signaliserer at EU ikke bare skal handle om økonomi og fri bevegelse, men også – og først og fremst, vil jeg si – dreier seg om vanlige menneskers trygghet for jobb og trygghet jobb.

I første omgang innebærer den sosiale pilaren et vedtak om 20 prinsipper. De dekker mange forhold for arbeidsliv og sosiale ordninger, under de tre overskriftene «Like muligheter og tilgang til arbeidsmarkedet», «Rettferdige arbeidsvilkår» og «Sosial trygghet og inkludering».

Det legges opp til at sosiale forhold nå trekkes inn i EUs årlige landgjennomganger. Det virker åpenbart, men situasjonen har lenge vært slik at rent økonomiske forhold har hatt en forrang for sosiale og menneskelige konsekvenser av politikken. Det er uholdbart.

Også gjennom revisjonen av Utstasjoneringsdirektivet ser vi nå et kursskifte i EU. Et særlig viktig prinsipp som ser ut til å bli slått fast, er at arbeids- og tjenesteinnvandrere skal ha samme lønn for samme arbeid som de ansatte i landet de kommer til. Dette styrker kampen mot sosial dumping.

De siste to årene har jeg ledet SAMAK, den nordiske samarbeidsorganisasjonen for de sosialdemokratiske partiene og LO-ene. Det er et verv jeg i 2016 overtok fra nettopp Stefan Löfven. Det nordiske sosialdemokratiet har arbeidet hardt for at den nye pilaren gir et sterkere vern for vår nordiske arbeidslivsmodell, med sterke fagforeninger og landsomfattende tariffavtaler.

Det er naivt å tro at de nordiske landene kan fortsette å være samfunn der vi står i øyehøyde med hverandre, hvis utviklingen mot stadig større forskjeller ellers i Europa bare driver på. Med en sosial pilar har vi fått brakt mer av den nordiske modellens tankegods inn i EU. Det er en modell som klarer å forene behovene for sosial trygghet med evne til omstilling og fornyelse. I møte med ny teknologi og en ny industriell revolusjon er dette viktigere enn noensinne. Derfor må den norske og nordiske modellen videreutvikles, ikke avvikles.

Fredagens signering gir grunn til optimisme. Den viser at svært mange, også i Europa, ønsker en ny retning hvor sosiale forhold og anstendige jobber igjen settes øverst på den politiske agendaen.

Den sosiale pilaren er ingen sluttstein. Den er heller et overraskende godt startpunkt for den videre politiske kampen for et mer sosialt Europa. Fra kampen mot sosial dumping her i Norge vet vi at regelverk og retningslinjer ikke er tilstrekkelig; minst like viktig er tiltak som sørger for at reglene faktisk blir etterlevd. Det krever politikere som vil og som tør. Nå må vi gjøre vårt, både på nasjonalt, nordisk og europeisk nivå, og bruke den sosiale pilaren for alt den er verdt. Vi skal få på plass konkrete tiltak som kan sikre og bygge ut arbeiderbevegelsens historiske seire, og trygge dem i møte med ny teknologi og sterke kapitalkrefter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook