garasjeinstituttet

Halloen. Det er vi som er menneskene som skal starte utestedet Garage i Oslo. Vi kommer i fred.

- DU HAR EMMERHOFF & The Melancholy Babies, du har Enslaved, Ephemera, Stockhaus, Spetakkel...

Daglig leder Henning Christensen har skrevet en liste over noen folk han regner som stamgjester på arbeidsplssen sin. Innimellom har han, som dere ser, alfabetisert den.

- Og så er det Furia, Frank Hammersland i Popium, Poor Rich Ones, Magnet, Heidi Marie Vestrheim, Ai Phoenix, Sondre Lerche, Vidar Busk, Kaptein Kaliber, Kaizers, Karin Park, Lorraine, Immortal, Idol-Kurt...

- Idol-Kurt også?

- Kurten har gått her masse, han. Bandet hans har spilt her mye, sier Henning Christensen.

- Jeg må nesten spørre deg.

- Ja?

- Finnes det noen bergenske musikere du ikke regner som stamgjester på Garage?

- Det var jo det som slo meg da jeg lagde denne listen, sier Henning Christensen og smiler svakt.

- Det tror jeg nesten ikke det er.

5. OKTOBER I ÅR ble det tatt en beslutning som skulle komme til å utløse sorgreaksjoner normalt forbeholdt større kongelige begravelser. I en kjeller i Grensen i Oslo sentrum har det i ni år ligget et konsertlokale kalt So What!. Nå hadde de tre grunnleggerne kommet fram til at nok var nok, at de ikke hadde ork til å fortsette. Tilbake sto en nasjon av slukørede og rådville rockere. Ikke at Oslo ikke hadde andre utesteder å tilby. Det kunne man vanskelig hevde.

Men det var So What! som virkelig forstod dem.

- Vi har ikke tenkt å bedrive likskjending. Vi er ikke en gjeng tusseladder fra Bergen som har kommet hit for å overta tigerstaden, sier Henning Christensen, sittende på en kafe rett over gata for So What!-lokalene. Når han snakker om Oslo, sier han «tigerstaden», når han snakker om avstanden mellom Bergen og Oslo, sier han «over fjellene», mens når han snakker om Bergen, sier han «Bærrrgen».

- So What!-gjengen har vært vanvittig flinke, det er med ydmykhet vi går inn der. Før de stengte dørene, var det helt uaktuelt å lansere Garage i Oslo. Det var rett og slett ikke noe behov for det. Ikke før det oppsto denne... denne situasjonen.

NOEN UTESTEDER, NOEN HELT FÅ, går på et eller annet tidspunkt over til å bli noe mer. So What! var på mange måter et slikt sted. Rockeklubben Garage i Christies gate i Bergen sentrum er det definitivt.

Men først, først var det bare et mørkt kjellerlokale og en meksikansk restaurant kalt La Garage. Så åpnet baren på gateplan i 1990, og Garage fikk nattklubbstatus. Så vant bergensbandet Barbie Bones i 1993 spellemannsprisen for beste popalbum, og donerte bort pokalen til Garage. Året etter gjorde Pogo Pops det samme. Så var Garage ikke bare et utested, men Utestedet med Spellemannspriser Som Dørhåndtak.

- DET ER MANGE MYTER knyttet til dette stedet. Men jeg tror ikke jeg ville overdrevet den greia der, sier Pedro Carmona-Alvarez, poet, Sister Sonny-vokalist og stamgjest.

- Garage er et koselig sted med hyggelig betjening hvor man kan bli drita om man vil. Det er ikke noe mer hokuspokus enn det. Pluss at det er en ålreit scene for musikere som er unge og hyppe på å prøve seg. Men det er ikke fordi Garage er en slags merkevare at man går dit, sier Carmona-Alvarez. Han legger til:

- For min del er det mest på grunn av Dennis. Det er på grunn av at Dennis er the man.

Dennis er Dennis Reksten, en 54 år gammel mann med lang, hvit hestehale, en blanding av driftsassistent og syvende far i huset på Garage.

- Jeg får si som finnen som drakk metanol: «Jeg har sett det meste», sier han.

HVIS DU SPØR HAM, vil han si at den beste konserten Garage har hatt, er den de aldri virkelig fikk. Tidlig på nittitallet hadde Reksten fått øynene opp for - og booket inn - et band fra Seattle som var bortimot ukjente, men som skulle ut på verdensturné og som het Nirvana.

- Da grønsjen kom som en kule, vi skjønte jo at de kom til å bli for store og trekke seg. Men tenk, da. Tenk! sier Dennis Reksten.

Også andre navn har Garage fått æren for å være tidlig ute med. Tom McRae. Coldplay. Det var her Kaizers Orchestra fikk sine første, viktige spillejobber.

- Men når alt kommer til alt, sier Dennis Reksten.

- Så er Garage egentlig bare et sted med masse studenter og folk utenbysfra og en gjeng musikere som, til tross for de mørke klærne, ikke er spesielt skumle, sier Reksten.

- Hva tenker du om Oslo-ekspansjonen?

- Nei, den får gå som den går. Den har jeg ikke tenkt å bry meg med.

DET HAR EGENTLIG IKKE Henning Christensen tenkt å gjøre heller.

- Bare vi får stablet stedet på beina, så trekker jeg over fjellene igjen, sier han, på vei over gangfeltet til So What!-lokalene. Her skal han møte felles initiativtaker Terje Bontveit fra Café Mono, som er fra Bergen og som han tidligere har jobbet med, og den nylig utnevnte daglige lederen for Garage Oslo, Monica Reigstad, som er fra Bergen og som han tidligere har jobbet med.

Inne i første etasje er håndverkere opptatt med oppussing, inngangsetasjen skal etter planen åpne i slutten av neste uke. Det er ikke så mye som minner om et utested ennå, en lang trebenk som med en viss velvilje kan passere som bar, et par tapetprøver ligger strødd. Konsertlokalet i kjelleren vil åpne i januar. Det blir ikke konserter før det, de er såvidt i gang med bookingen.

- Det som er viktig for oss, er å fortsette i noenlunde samme spor som før, sier Henning Christensen.

- Vi skal bare ikke bli en ren blåkopi av So What!, vi skal ikke bli en blåkopi av Garage i Bergen, og vi skal ikke bli en scruffy-muffy irsk pub oppi alt sammen. Vi skal bare bli Garage Oslo, sier han.

- JEG ER HELT for den brandingtanken. Absolutt. Nå venter jeg bare på Garage-sengetøyet, sier Pedro Carmona-Alvarez lettere sarkastisk.

- Det er viktig å ekspandere. Ekspandér eller dø, er det ikke det heter? Er ikke det en gammel sang? spør Pedro Carmona-Alvarez på telefon fra Bergen.

Litt tidligere, og over fjellene, står Henning Christensen, Monica Reigstad og Terje Bontveit i sine nye lokaler og snakker om at utelivsbransjen kan være en utakknemlig bransje, og at røykeloven i juni neste år kan bli en tøff nøtt.

- Men vi har altså ikke hatt en eneste konkurs på 13 år. Det er ganske enestående i denne bransjen, sier Henning Christensen.

Sist gang de tre jobbet sammen, var i et firma som spesialiserte seg på å overføre direktesendte konserter over internett. Dette var i 1998. Firmaet gikk sånn passe. Det ble avviklet i 2001.

- Vi var forut for vår tid. Det var ingen som ville se konserter på nettet da, sier Terje Bontveit.

- Men det var hyggelig. Det ga oss lyst til å jobbe mer sammen, sier Monica Reigstad.

- Og så er det litt annerledes med Garage Oslo. Nå er vi ikke forut for vår tid, sier Henning Christensen.

- Nå er vi vel heller her i grevens tid.

Garage Oslo åpner dørene 4. desember. «Ekspander eller dø» er en sang av Raga Rockers.

SNART KLART: - Vi tenker jo at det er noen som vil komme. At vi fyller et behov, sier Monica Reigstad, daglig leder for Garage Oslo. Det er en uke til de åpner dørene i gamle So What! Det ser bare ikke helt sånn ut. Henning Christensen, daglig leder for Garage Bergen, til venstre. Terje Bontveit fra Café Mono til høyre.