HURRA: Operaen fyller ti år denne uka. Foto: Scanpix
HURRA: Operaen fyller ti år denne uka. Foto: ScanpixVis mer

Garderoben var et bøttekott i herregarderoben. Vi støtte daglig på nakne tenorer på vei til dusjen

Gratulerer til en naken tenor. Med hilsen fra kakedisken.

Meninger

– Kirsten Flagstad på hundrelappen! Tror du er en tilfeldighet? Hæ? Tror du det?

Det var midten av nittitallet. Kirsten hadde akkurat begynt å pryde pengene våre, debatten om nytt operahus raste. Det sto mellom Vestbanen og Bjørvika, men enn så lenge var operaen plassert i Folketeaterbygget.

Der jeg jobbet i kakedisken etter skoletid.

Akkurat hva sjefen mente var konspirasjonen rundt hundrelappen skjønte jeg aldri, men det var uansett prekært med nytt hus. Til og med kakedisken merket forfallet og de uegnede lokalene: Garderoben var et bøttekott i herregarderoben. Vi støtte daglig på nakne tenorer på vei til dusjen. Heldigvis hilste de alltid like blidt.

Det var nok den unike blandingen av forfall, tradisjon og en unik alt-er-lov-stemning som fikk meg til å bli en stund. Og slantene i bunnen av Freixenet-flaskene. Det var jo ingen grunn til å helle skvipet i vasken når man kunne helle det ned halsen. Oppvask av bløtkakerester er klart best i stigende rus.

Suksessterte, fyrstekake, petit four. Av og til sto jeg i baren, selv om jeg verken var gammel nok til å servere Noilly Prat eller ante hvordan jeg skulle gjøre det.

Stamgjestene var et kapittel for seg. Kravene om spesialbehandling sto ikke alltid i stil til huset. Det var én vi lurte på om forsøkte å drikke seg i hjel oppover barene, og som en kveld vandret urinerende forbi Flagstad-baren. Men det var så klart greit. Alt var greit.

Det aller beste ved jobben var «Turandot». Puccini er perfekt for melodramatiske tenåringer. Etter to hektiske bløtkake- og Freixenet-pauser, rakk vi akkurat å snike oss opp på loftsbalkongen for å høre «Nessun dorma». Tenk det, tåredryppende operaopplevelser hver eneste uke.

Denne uka er det ti år siden jeg dekket jeg operaåpningen for Dagbladet. Det var mildt sagt andre boller. «Champagnen bruste i operafoajeen, det klakket i høye hæler mot hvit marmor, gallakjolene glitret i takt med dovegg-flisene», skrev jeg da. Og de blide tenorene hadde endelig fått egen garderobe.

Gratulerer med dagen!