RADIKALISME: Mange unge i 1968 ble radikalisert av Vietnam-krigen. Bildet er fra februar 1968 og viser en soldat fra U.S. Marine som bærer et skadd vietnamesisk barn. Foto: NTB Scanpix
RADIKALISME: Mange unge i 1968 ble radikalisert av Vietnam-krigen. Bildet er fra februar 1968 og viser en soldat fra U.S. Marine som bærer et skadd vietnamesisk barn. Foto: NTB ScanpixVis mer

ESSAY:

Gårsdagens radikalisme mot dagens prestasjonskultur og selvopptatthet

Men. 50 år siden 1968, var ungdomsopprøret en revolusjon eller fest?

Hva var det med ungdommen på 1960- og 1970-tallet, hva skapte og kjennetegnet uroen de følte? I år er det femti år siden studenter og arbeidere tok til gatene i europeiske storbyer (1968), i fjor var det mye snakk om «the summer of love» (1967), som i større grad var et amerikansk fenomen. Disse to fenomenene representerer et sprik som går gjennom alt av opprør i perioden som fulgte: revolusjon eller fest? Særlig blir spriket avgjørende i virkningshistorien.

Det startet i USA på 1950-tallet med beatpoeter, rockestjerner og kultfilmer som kretset om rotløs ungdom og opposisjon mot autoriteter og tradisjoner, utspilt som sårbarheten, uroen og aggresjonen til en hel generasjon. Hippiene fra 1960-tallet var fulle av forakt overfor småborgerlig prektighet, karrierejag og konsumerisme; blomsterbarna trakk seg heller tilbake til naturen, sang protestviser, røkte hasj og elsket i buskene. Deres program var personlig frigjøring gjennom fredelig utenforskap («make love, not war»). Mange unge gikk på barrikadene mot Vietnamkrigen og marsjerte for svartes rettigheter. Men vi aner spriket i ungdommens uro – mellom lek og alvor. Det amerikanske ungdomsopprøret ble aldri skikkelig politisert, og ettervirkningen er uklar.

Dagbladet Pluss – de beste historiene

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.
  • Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris, og løper til du sier opp.
  • Ordinære priser: Uke kr 45,- Måned kr 79,- Kvartal kr 199,- År kr 729,-

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn