SØNDAGSKOMMENTAREN: Av menneskenes påfunne djevelskap er vel drap i form av innånding av giftig gass slett ikke det verste. Skjæring, skyting eller splintring kan være vel så smertefullt, for ikke å snakke om brenning, steking eller pulverisering. Gasskrig hører rent logisk med til ABC-våpnene, hvor A-en står for atomvåpen, B-en for bakterielle stridsmidler, C for de kjemiske - og med denne oppregning forstår vi at gass ikke nødvendigvis er det verste selv blant masseødeleggelsesvåpnene.

Likevel er det noe eget ved gass, noe uhyggelig grusomt som gjør dette til et stridsmiddel i absolutt særklasse. Feltherrer som kaldt og rolig har beregnet fordelen ved å slippe giftgass løs over fienden som del av militære operasjoner, slik Churchill tenkte seg invasjonen av Normandie innledet med et passende dryss av giftgass over de tyske forsvarsstyrkene, har alltid måttet ta med i beregningen at slike planer møtte motstand selv blant generaler, slik de gjorde i 1944. Invasjonen ble gjennomført uten gasskrig. Giftgass dreper og uskadeliggjør fienden, men på en så grusom måte at det regnes som utillatelig. Guds frie luft forgiftes, menneskenes åndedrett dødeliggjøres, du blir delaktig i din egen lidelse og død - det går ikke, det forbys. Fordømmes folkerettslig, avvises av internasjonale konvensjoner.