Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gata er for alle

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TIGGING 2: Byrådsleder Erling Laes innlegg i Dagbladet tirsdag 17. oktober der han oppfordrer Kirkens Bymisjon til å «komme ned på gata» viser at debatten om situasjonen i Oslo sentrum nå har fått preg av steile fronter og høylydt retorikk. Det er den neppe tjent med. Lae vet godt at Bymisjonen er på gata og at vi bygger vårt syn på hva vi erfarer der. Det er jo derfor Oslo Kommune ser seg tjent med et så utstrakt samarbeid med oss i Bymisjonen. Bakgrunnen for mitt debattinnlegg «Mennesket bak koppen», var en rapport nettopp etter vårt nære møte med personer som tigger i Oslo sentrum.La oss derfor først slå fast hva vi er enige om: - At vi vil ha en by der alle som bor og ferdes behandles med respekt og kjenner seg trygge. - At vi deler et verdibasert engasjement for det enkelte mennesket og for et fellesskap som ikke stenger ute. Derfor står vi sammen om mange viktige tiltak, fra forebygging til behandling, fra lavterskeltilbud til permanente botiltak.

DETTE SAMARBEIDET bygger på og er avhengig av gjensidig respekt og tillit mellom Kirkens Bymisjon og kommunen. Det utelukker selvsagt ikke at vi kan se ulikt på hva som er situasjonen og hva som må gjøres. Slik har det vært, og slik forutsetter jeg at det vil fortsette å være. Hva er vi så uenige om?- At mennesker som driver tigging eller prostitusjon først og fremst behandles som ordensproblemer, og framstilles som «sjenerende» eller «forsøplende» i gatebildet.- At tigging og prostitusjon på en særlig måte blinkes ut i politivedtektene. Vi frykter at det kan ha en stigmatiserende effekt og føre til forskjellsbehandling.

ALL TRUENDE atferd overfor andre mennesker i det offentlige rom er uønsket og i strid med norsk lov. Det gjelder ikke minst ordensforstyrrelser, knivbruk og annen vold som er en følge av helgefylla i sentrum. Tryggheten til det alminnelige publikum i Oslogatene er, slik vi ser det, langt mer utsatt som følge av sene åpningstider og åpne ølkraner enn av tigging, prostitusjon og synlig rusmiljø i Skippergata. Men her synes byrådslederen mindre villig til å gå hardt og høylydt til verks? Tidlig i sommer ble jeg bedt om en kommentar til Laes utsagn i Dagbladet den 23. juni, der han sier at vi «ikke kan ha sosial nød som dekorasjon i Oslo sentrum.»Jeg svarte at et slikt syn er vi i Kirkens Bymisjon dypt uenig i, fordi det kan gi inntrykk av at en vil behandle sosiale og menneskelige problemer primært ut fra en eventuell opplevd sjenanse for andre. Jeg har imidlertid verken kalt Erling Laes syn eller Høyres politikk «forkastelig.» Her er jeg blitt feilsitert. Jeg forstår at Lae kan reagere på dette feilsitatet, og det er beklagelig at det har blitt viderebrakt i flere sammenhenger.

FOR LANGT VIKTIGERE enn å grave verbale skyttergraver er det praktiske og politiske arbeidet med å finne bedre ordninger for å ivareta alle menneskers velvære og verdighet i byen vår. I det arbeidet vil Kirkens Bymisjon fortsette å ta et tydelig standpunkt for dem som blir plassert nederst på rangstigen.