Fasjonabelt seint entret geniforklarte The Streets scenen til det som etterhvert skulle bli en alldeles herlig aften. Solnedgangen farget godværsskyene og himmelen rød, trekkfuglene var på vei sydover og på scenen stod en tynn engelskmann med dra til-holdning og mye på hjertet - både musikalsk og ikke minst tekstmessig. Mike Skinner, en laptop og et gutterom er for lengst etablert som en kanonkombinasjon på plate. I går viste han at Skinner med band fungerer som pokker det og.

Skinner er først og fremst en gatepoet av rang. Med innsikt og en god dose sjølironi skildrer han skamløst deilige damer, dårlige damer, dop, døgenikter og døddrukkenhet, alt levert langs en musikalsk gate asfaltert med hiphop, reggae og garage. Og det folkens, er rock'n'roll. Skinner og bandet flørtet med jentene, tok seg en dram og leverte vakkert, fengende, bråkete og smart.

Greit, lydmannen var pyse med volumknappen i starten, men det bedret seg i takt med at sola gikk ned og Skinner & Cos røffe melodier og mørke samtidsfortellinger skapte stemning på Sjøsiden. Og med et passende nikk til Rage Against the Machine som en ørliten bonus mot slutten var kvelden i boks.