GULLALDEREN: Fra Gateavisas redaksjon i 1981: Christian Vennerød, Syphilia Morgenstierne og Jon Rognlien. Foto: Rune Myhre / Dagbladet
GULLALDEREN: Fra Gateavisas redaksjon i 1981: Christian Vennerød, Syphilia Morgenstierne og Jon Rognlien. Foto: Rune Myhre / DagbladetVis mer

Medier

Gateavisa tar en Lasarus og oppstår fra de døde

Men hvordan ser en subversiv avis ut i 2017?

Kommentar

Hva skal være Gateavisas fanesak nå – når det praktisk talt er full enighet om at bruk av cannabis må avkriminaliseres? Har den i det hele tatt noen berettigelse i ei tid der homser og lesber får gifte seg i kirken? Hva er det å gå motstrøms i dag? Å agitere for å skyte ned den norske ulvestammen? Å oppfordre til bruk av nikab?

Første nummer av Oslo Gateavis utkom i juni 1970 i form av to stensilerte ark under mottoet «Ei avis for folket, folket i gatene» og med en løssalgspris på «ca. 25 øre». Den hadde en klar misjon; ikke bare oppfordret den Oslos husløse til å okkupere tomme hus og leiligheter, den oppga også adresser på stedene.

Avisa fylte et behov, ikke bare for ungdom på boligjakt. Utover på 70-tallet var Gateavisa et pustehull. Et sted for ellevill humor og ironi. Det var en periode med sterk politisering, der skoler, universiteter, foreninger og interesseorganisasjoner ble forsøkt kuppet og delvis dominert av en hyperaktiv ml-bevegelse. Karakteristisk for de mest høylytte venstregruppene var en nesten puritansk livsholdning og en total mangel på humor. Man lo ikke av USA-imperialismen. Mens andre organer diskuterte for og imot Stalin, var Gateavisa erklært antiautoritær og anarkistisk. «Legaliser rullebrettet!», kunne man lese i Gateavisa i 1979.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den vokste seg stor og feit, med god drahjelp fra tegneseriefiguren Feite Freddy og vennene hans. Kjente amerikanske tegnere som Robert Crumb og Gilbert Shelton fantes i Gateavisa, etterhvert også norske bidragsytere. Christopher Nielsen debuterte med en helside der i 1980. Det var i Gateavisa man fant undergrunnstegnerne som seinere ble en del av det etablerte norske tegneseriemiljøet.

På sitt største hadde Gateavisa et opplag på 20000. Det var i 1979. Et slags journalistisk høydepunkt kom i forbindelse ved valgkampen i 1981, da avisa bedrev gravejournalistikk i form av «garbalogi». For å avlese søppelets budskap om samfunnsforholdene stjal medarbeiderne innholdet i søppelkassene til Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch og publiserte sakene over 10 sider. I artikkelen «Sannheten om Kåre og Gro» fikk leserne kjennskap til Ap-lederen slankeregime og Høyre-lederens håndskrevne notater om hans mangel på selskapelighet. Distributøren Narvesen sladdet bladet; det var verken første eller siste gang det skjedde.

Fra et opplag som i sin tid var større enn både Klassekampen og Ny Tid gikk det gradvis nedover. På 2000-tallet utkom det bare et par nummer i året. Og da huset i Hjelmsgate 3 brant ned etter et lynnedslag i 2014, avgikk Gatavisa ved døden. Men nå altså, som Lasarus, skal den gjenoppstå.

De tre redaktørene Andre Ørvik, Emil Finnerud og Tore Andvig har ambisjoner om å utgi avisa annenhver måned fra september. Den skal få ny nettside og grafisk profil. Dessuten skal man invitere leserne til å investere i prosjektet gjennom en folkefinansieringskampanje.

Da gjenstår spørsmålet om nye Gateavisas profil. Jeg har bare ett ønske: Ironi! I ei tid der absolutt alle meldinger tolkes bokstavelig trenger det norske folk et fornyet grunnkurs i alminnelig bruk av ironi.