I SITT ESS: Oslos nye favorittrockere på hjemmebane under Øya. Foto: Sveinung U. Ystad / DAGBLADET
I SITT ESS: Oslos nye favorittrockere på hjemmebane under Øya. Foto: Sveinung U. Ystad / DAGBLADETVis mer

Gategutter på østkanttokt

Oslorockere i sitt ess.

ØYAFESTIVALEN: Norskspråklig rocks diskografi fikk et kjærkommet tilskudd tidligere i år i form av Oslo Ess´ briljante debut «Uleste Bøker og Utgåtte Sko». Og at bandet var smertelig klar over viktigheten av årets Øya-konsert var det heller ingen tvil om.

Kvartetten var for anledningen forsterket med Einar Stenseng på tangenter og munnspill og Tommy Akerholdt (Silver, Serena Maneesh) på perkusjon og kor, mens scenen var fylt opp av Marshall-kasser i fleng.

Det både hørtes og så upåklagelig ut.

Deres gatepoesi i skjønn forening med like deler Springsteen-, CC Cowboys- og DumDum-estetikk har vel neppe funnet et bedre hjem enn en stor utendørsscene på Grønland i skumringstimen. Gutta takker for tilliten med å jobbe hardt i sine tilmålte minutter.

Når man har kun et kort album å hente sanger fra, kan det dog av og til være vanskelig å fylle en liten time med krutt.

Oslo Ess gjør så godt de kan, og selv om de fleste av låtene deres fungerer brukbart, er det først når de drar på med «Lang Vei til Himmelen», «Luffarvisan» og den fabelaktig avslutningen med «Alt Jeg Trenger,at gutta virkelig får vist hva som bor i dem av låtskrivertalent.

Vi gleder oss til fortsettelsen.