Gatemusikanter

I dag kastes tusen musikere på gata i Oslo. Til glede for alle som liker musikk.

Musikkens Dag skal gi musikken til folket, og musikerne en sjanse til å vise seg frem. I morgen arrangeres stormønstringen i hovedstaden for tiende år på rad. Ifølge Fredrik Falk i stiftelsen bak festivalen, var det nok av villige gatemusikanter.

- Vi fikk innsendt flere kasser med cd-er og demo-teiper. De som får spille er gjerne morgendagens headlinere, musikere som befinner seg i startgropa. Band som Big Bang, Bare Egil Band og Warlocks har alle spilt på Musikkens Dag før de ble kjent, forteller Falk.

Banda blir valgt ut i samarbeid med delarrangørene på steder som Blå, So What! og Skansen. Musikkens dag har ti utescener plassert på forskjellige steder i sentrum og på Grünerløkka, som alltid inndelt etter sjanger. Vil du oppleve jazz må du gå til scenen utenfor Blå, rock og pop kan du høre på Rådhusplassen, mens i bakgården ved So What! får du den mindre bastante sjangeren «Blanda Drops».

- Hvorfor er scenene inndelt etter sjanger?

- Arrangementet er stort i omfang. Inndelingen gjør at folk lettere finner det de liker. Dessuten er det jo fint for musikerne å oppdage at det er andre som dem. Mange sitter jo gjerne på øvingsrommet dag ut og dag inn. De nyeste bidragene er dj-scenen på Kontraskjæret og hip hop-scenen i Birkelunden. Men så er jo hip hop dagens folkemusikk også, slik det ble sunget stev om hverdagslige ting i gamle dager. I 2030 får vi kanskje se hip-hopperne på folkemusikkscenen, sier Falk med et smil.

Det vi i dag kaller folkemusikk kan du se på Egertorget. Ellers blir det Blues i Akersgata, verdensmusikk på Arbeidersamfunnets plass, visesang på Olav Ryes Plass og Rock og Djer på Stovner.

- Skjer det noe spesielt, siden det er 10-årsjubileum?

- Egentlig ikke. Musikkens Dag er et lavbudsjettprosjekt. Det er lite glamour. Vi vil heller sette musikken i fokus enn å lage dyre markeringer med sponsorer. Vi håper folk etter hvert har merket av dagen på Primstaven. Men vi vil gjerne bli bedre og større for hvert år, sammen med bydelene. For eksempel burde jo verdensmusikkscenen ha vært på Grønland. Og vi kunne hatt en operascene i Bjørvika.

Musikkens dag eller «Fête de la Musique» ble arrangert for første gang i Paris i 1982. Siden den gang har musikkfesten spredt seg til nærmere hundre land, og til over tjue byer i Norge. Den internasjonale datoen er 21. juni, men her i landet varierer det fra sted til sted.

- Musikkens Dag i Oslo er alltid på den første lørdagen i juni, fordi det er lettest å lage kaos på en lørdag. I Frankrike er det annerledes. Der er det Vill Vest-tilstander, og scener på hvert gatehjørne. Oslo trenger flere dager som viser at byrommet er til for å brukes, at det er et oppholdssted, og ikke bare et tilholdssted. Ikke noe stygt om 17. mai og korpsmusikk, men Musikkens Dag er litt mer funky.