Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gått tom, nå?

Forutsigbar og lettvint avslutning av sagaen om Storvik-slekta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva er årsaken til Anne Karin Elstads salgsrekorder? I et intervju i Dagbladet nylig svarte hun selv at det handler om at leserne kjenner seg igjen i bøkene.

Trofaste Elstad-lesere vil nok oppleve gjenkjennelse i møte med handling og personer i «Fri», som er fjerde og foreløpig siste bind i serien om Storvik-slektas vekst og fall gjennom det 20. århundre. Her følger vi Julie Storvik på vei inn i alderdommen. Tida er 1960-åra, og Julie selv har rundet de 60. Hun lever som enke i Kristiansund, og vier store deler av livet til sine fem voksne barn og stadig flere barnebarn. Til tross for sitt bondekonevett og sin etter hvert åpnere innstilling til forandringer, lever hun i utakt med tida. Hun strever med å akseptere den rivende utviklingen samfunnet gjennomgår, i alt fra industrialisering, EEC-striden og Vietnamkrigen til den seksuelle revolusjon. Gjennom barna tvinges Julie til å konfrontere virkeligheten rundt seg.

Elstad lager en lettvint collage over norgeshistorien, men hever det ikke til stor litteratur. Hun mestrer ikke å integrere historien i en psykologisk interessant karaktertegning. Datidas kontroverser gjøres rett og slett ikke interessante for nåtidas lesere. Det er sikkert troverdig at en 60-årig kvinne reagerer med bestyrtelse over sønnens homofili. Men engasjerer det oss?

Elstad trekker på triviallitteraturens oppskrift, noe som antakelig har bidratt til den brede leserskaren. Samtidig vil hun være noe mer. Spørsmålet er om hun er det. I årets roman er i alle fall handlingen og karaktertegningen forutsigbar, og historien fortelles uten glød. Det kan virke som om Elstads fascinasjon for Storvik-slekta går på tomgang.