Gaza lever!

Generalsekretær Petter Eide i Norsk Folkehjelp reiser i Dagbladet 12. mars en viktig debatt når han kritiserer framstillingen av det palestinske folket som lidende og passive, ute av stand til å gjøre noe med sin egen situasjon. Eides kritikk rammer ikke bare det ensidige, nedlatende bildet av Gaza-palestinerne som vestlig presse har gitt gjennom lang tid. Beskrivelsene av «de lidende» i Gaza under det siste israelske overfallet og de utslettende bombeangrepene, har mye til felles med den europeiske framstillingen av «de andre» som hjelpeløse ofre.

Vi var i Gaza 12 av den siste krigens 22 døgn og så noe ganske annet enn hjelpeløs venting på «det internasjonale samfunnet». Vi opplevde et tappert og utholdende palestinsk folk som uten hjelp utenfra organiserte seg til ekstreminnsats under forhold som knapt kan beskrives. Gjennom 60 års okkupasjon, en rekke kriger og med tre års blokade, har innbyggerne i Gaza lært seg å spinne det meste av det minste.

Det kom godt med når israelske kampfly, ubemannede droner, bakkestyrker og marinefartøy teppebombet boligområder, moskeer og ambulanser med avanserte våpen i et område tettere befolket enn Singapore. Det mest destruktive var likevel den langvarige og utmattende blokaden av landstripen med 1,5 millioner innesperrede og utsultede palestinere, hvorav 800 000 er under 16 år. Et barnefengsel uten fluktmulighet. At palestinerne likevel ikke ga opp, bør påkalle respekt, ikke klissen medlidenhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi har arbeidet med ulike helseprosjekter i Gaza de siste 20 åra. I denne tida har vi sett palestinsk utholdenhet og verdighet under perioder av krig og ufred. Det gjennomgående bildet er at palestinerne nettopp ikke sitter passivt og venter på «internasjonal hjelp» eller almisser fra bistandsorganisasjoner.

«Vi palestinere har ett altoverskyggende problem, alle andre problem kan vi løse. Vårt problem er den israelske okkupasjonen», sa Hamas-lederen Ismail Haniyeh i sin TV-tale nyttårsaften.

Han har et samlet palestinsk folk bak seg i akkurat den vurderingen. Hamas er definert som «terrororganisasjon» først og fremst av USA og Israel, akkurat slik Fatah, PLO og Yasir Arafat ble definert som «terrorister» da de førte kamp mot okkupanten. Ikke ulikt den motstanden mot okkupasjon vi hyller Max Manus og andre motstandsfolk for i Norge.

«Vi palestinere blir ikke respektert for våre egne valg. Vi gikk til valg og gjennomførte det prikkfritt, men straffes hardt for valget flertallet gjorde. Er dette det europeiske demokratiet?», spurte de oss retorisk, ikke Hamas’ aktivister, men eldre leger som hele sitt liv hadde støttet Fatah.

Definisjonsmakten ligger for tida i hendene på USA og Israel mens EUs ledere aksepterer deres definisjon av terror. Resultatet så vi i Gaza: Hamas’ «terror» kostet tre sivile israelere livet, mens Israels «forsvar» kostet over 1.500 palestinere livet og såret 5.500. Annenhver krigsskadd var kvinne eller barn under 18 år, hver tredje drept var et barn. Den palestinske katastrofeinnsatsen ble i betydelig grad vanskeliggjort av tre forhold: Blokadens langvarige utarming av palestinsk helsevesen, de systematiske angrepene på sivil infrastruktur; og det totale fraværet av internasjonal beskyttelse for den palestinske sivilbefolkningen.

Den kollektive straffen fortsetter: Israel blokkerer i dag innførsel av materialer til gjenoppbygging, livsviktig medisinsk utstyr og drivstoff. Samtidig tvinger USAs regjering gjennom sitt kontrollorgan ‘The US Office of Foreign Assets Control’ bistandsorganisasjonene til ikke å inngå samarbeidsprosjekter med palestinske myndigheter i Gaza. Begrunnelsen er at Hamas står oppført på USAs liste over «terrororganisasjoner». Bistandsorganisasjoner som trosser USAs forbud trues med straffeforfølgelse, beslaglegging av eiendom og bortfall av offentlig støtte.

Slik hindrer de ethvert forsøk på å la palestinerne selv gjenreise landet. USA-avdelingen av Redd Barna, Save The Children, rammes for eksempel av forbudet. De trekker med seg norske Redd Barna som heller ikke «får lov» til å starte nødvendige prosjekter i Gazas skoler sammen med utdanningsministeriet i Gaza fordi dette bestyres av Hamas. Ingen får heller «lov» av USA og Israel å levere medisiner, reservedeler og livsnødvendig utstyr til Shifasykehuset og de andre sykehusene i Gaza, fordi de administreres av de palestinske helsemyndighetene i Gaza som for tida kontrolleres av Hamas.

Staten Israel er en europeisk og amerikansk konstruksjon. Befolkningen i Gaza og på Vestbredden er ofre for denne konstruksjonen. I stedet for å støtte en umenneskelig og hjerteløs blokade og fortsatt isolasjon, bør Vesten strebe etter en politisk og rettferdig løsning på konflikten. Palestinerne trenger støtte i sin motstand mot okkupasjon. Isolasjon, fordømmelse og nedlatende medlidenhet tjener bare okkupanten, og vil på sikt føre til nye tragedier.