STOR FATTIGDOM: Etter ti år med blokade, okkupasjon, kriger, høy arbeidsledighet og dårlig infrastruktur er fattigdommen stor på Gazastripen. <span style="font-family: inherit; background-color: inherit;">Foto: Mahmoud Issa / ZUMA Press / Splash News / NTB Scanpix</span>
STOR FATTIGDOM: Etter ti år med blokade, okkupasjon, kriger, høy arbeidsledighet og dårlig infrastruktur er fattigdommen stor på Gazastripen. Foto: Mahmoud Issa / ZUMA Press / Splash News / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Gazastripen

Gazas barn lever i et helvete på jord

Det er barn som lider mest. De sulter, er magre og spiser kanskje én gang om dagen.

Meninger

Er det håp for Gazas barn? Ikke, hvis vi skal tro en israelsk, arabisk psykolog som reiser frivillig og regelmessig til Gaza for å behandle traumer. Etter ti år med blokade, nabo-okkupasjon, kriger, kontinuerlige droner uten oppbygging av boenheter og infrastruktur, er folk i flyktningleirene i ferd med å bli mentalt forstyrret. Da er det barn som lider mest. De sulter, er magre og spiser kanskje én gang om dagen.

PROFESSOR: Gerd von der Lippe.
PROFESSOR: Gerd von der Lippe. Vis mer

Ifølge en lege som er venn med min venninne spiser de fleste barn kjøtt i gjennomsnittet en gang pr. måned, kylling kanskje en gang i uka og sjelden sardiner eller fisk. Da jeg var i Gaza for noen år siden, kunne vi gå langs stranda og nyte utsikten til Middelhavet. Nå lukter det drit og er stappfullt med søppel. Nesten ingen er hjemme i boenhetene når barna kommer fra skolen i flyktningleirene. Familiene lever i fattigdom og har mellom 14 og 15 barn. De svakeste guttene får daglig bank av aggressive kamerater, hvis de ikke gjengjelder. Hva som skjer med jentene, kan vi bare tenke oss når alle sosiale konvensjoner er brutt ned og frykten er overalt. Alle vet hvilke barn som ikke har foreldre hjemme når de kommer fra skolen. Alt kan skje og ingen snakker om det, fordi nesten alt skal være ulovlig og straffbart ifølge psykologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere var det et sterkt samhold på Gaza. Familier og naboer hjalp hverandre, slik vi ser det i dagens flyktning leire på grunn av krigen i Syria. Etter den israelske bombingen i 2014 ser håpet for forbedring for de fleste til å være historie. Hvis ingen endring skjer, er neste fase kanskje borgerkrig, slik at Israel kan bare se på at befolkningen bidrar til å utrydde seg selv.

Til og med drosjesjåfører er så redde at de snakker om det til de få passasjerene som har råd til en kjøretur. Kelnerne og medpsykologer prater også om det samme. Folk hiver i seg de medikamentene som hjelper mot vedvarende smerte og angst uten hensyn til bieffekter. Da jeg var på Gaza i 2011, traff jeg ingen personer over 50 år, som ikke gikk på medisinske medikamenter. Det var før. Nå bruker unge og gamle opiumliknende stoffer, hvis de får tak i det. Den kjente israelske forfatter, journalist og kritiker av blokaden av Gaza, Gideon Levy, forteller at Israel ikke tillater sine egne journalister å reise til Gaza-stripen for unngå at de skal føle seg uvel når de ser all lidelsen og fattigdommen.

Min venninne på Gaza er blant de få heldige. Familiens to små barn har både mor, far og egen leilighet, som de leier. De har mat på bordet og en god seng å sove i. Hun ber og håper at forholdet mellom Fatah og Hamas kan endre seg fra strid til samarbeid, siden Hamas har gitt PA kontrollen over utfartssteder fra Gaza. Hvis Abbas kommer til stripen seinere i november, har hun tro på at det går an å lage varm middag til barna hver dag og at vannet ikke lenger har gul farge og lukter vondt når det kommer ut av krana. Mest av alt gleder hun seg til å reise og besøke familien på Vestbredden.

Hun har dessverre også fått med seg at Alaa Tartir, direktør for nettverket Al-Shabaka, har sagt at overføring av den administrative kontrollen ikke nødvendigvis betyr forsoning og enhet. Dette er bare en test, skal Tartir ha uttalt ifølge Al Jazeera. Når jeg spør henne om Tartir har ødelagt håpet hennes, svarer hun forsiktig etter en stund: Jeg kan ikke tillate meg selv å miste troen på ei bedre framtid. Det var derfor jeg giftet meg og fikk barn. Hvordan kan drømmen bli realisert når Gaza ifølge Levy er blitt en getto som verden ikke vil vite noe om?