TRUET AV UTRYDDELSE:
Norske kontanter
TRUET AV UTRYDDELSE: Norske kontanterVis mer

Du skal betale for å bruke dine egne penger

Gebyrenes forbannelse

Kontantfritt gir bankene enorm makt.

Meninger

Lenge hadde folk flest den oppfatning at de faktisk eide pengene de hadde på konto i bankene. At innskuddene på sett og vis var et lån til bankene som finansierte sine transaksjonskostnader, avkastningen til aksjonærene og renteutbetalinger til kundene gjennom rentemarginen. Pengene dine var lett tilgjengelige og kunne til enhver tid tas ut som kontanter eller investeres i formuesobjekter. Bankene vil hevde at slik er det ennå. Samtidig jobber de på overtid for å endre systemet. Målet er på ingen måte skjult. Finans Norge, som organiserer finansnæringen, vil at vi skal være helt uten kontanter om tre år. Økte gebyrer på kontantuttak er tvangsmidlet.

For å få opp farten i overgangen til et kontantfritt samfunn, innføres det nye gebyrer på noen transaksjoner, mens prisen øker på dem som allerede må betales. Denne uka fikk vi vite at DNB, landets største bank, innfører et gebyr på ti kroner ved kontantuttak i egne minibanker. Kontantuttak på postkontor, post i butikk og bank i butikk skal koste 20 kroner, det dobbelte av i dag. Begrunnelsen er at kontanthåndteringen er kostbar, og at kortbruken bare øker.

Å innføre gebyrer på tjenester som før var en selvfølgelig del av servicetilbudet, er en metode som sprer seg i store deler av næringslivet. Flyselskapene er et tydelig eksempel på det. Bankenes kamp mot kontanter har likevel et mer strategisk mål enn kortsiktig økning av fortjenesten. Målet er et kontantfritt samfunn der alle økonomiske transaksjoner går gjennom finansinstitusjonene. Fordelene av en slik monopolisering lovprises: Det minsker risikoen for ran, det forebygger økonomisk kriminalitet, kontrollen blir bedre på grunn av elektronisk sporing av alle transaksjoner – og det er billigere enn cash. Finans Norge har som mål at Norge skal bli verdens første kontantfrie samfunn, allerede i 2020.

Bankene tier om at en slik endring vil overføre enorm makt fra kundene til bankene, og muliggjøre en innsikt i alle borgeres økonomiske transaksjoner som knuser enhver form for personvern. Uten at du overlater alle inntekter til bankene, vil du ikke engang kunne kjøpe et brød. Mulighetene for kontroll og misbruk – fra private, staten og kriminelle – vil øke. Det vil også kundenes risiko. Bankene er ikke ufeilbarlige, heller ikke i Norge. I 1991/92 måtte staten ta over de tre største bankene. I 2008 måtte bankene reddes på nytt.

Elektronisk betaling vil utvilsomt dominere i framtida. Det er i seg selv ikke negativt. Men et kontantfritt monopol er vi ikke tjent med.