Geelmuydens Krise

-Knut Hamsun var en virkelighetsfjern drømmer som fløy dritings rundt oppe på Nordkalotten. Jeg får ikke tak på fyren, jeg gjør ikke det.

Så er det altså sant. Ikke bare er gründer og PR-guru Hans Geelmuyden (41) ravende gal på jobben, han mister også hodet blant sine kjære: bøkene. Sitatet om Hamsun faller like lett som en unggutt fyrer av en kinaputt, og for Bokettersynet er dette en erklæring om litterær borgerkrig.

-Du har jo Hamsuns samlede?

-I mine første 22 år leste jeg skjønnlitteratur natt og dag. Så begynte jeg å leve livet i stedet for å lese om det. Intens sosial omgang med påfølgende ellevill festing - helt til jeg traff min kone. Det er hun som har dratt disse greiene inn i huset, påstår Geelmuyden.

-???

-Vel, det er sympatiske trekk ved 'Sult'. Hovedpersonen er nokså desperat. Jeg leser helst om ekstremene.

-Nagel og Minuten i 'Mysterier' er også ganske sære!
-Vent litt, var ikke hovedpersonen i 'Segelfoss by' en ganske motbydelig redaktør? lyser Hans Geelmuyden opp.

-Nei, han var gründer. Herr Holmengraa.

Som om ikke denne majetsfornærmelsen er nok. Langs bokryggene hans finner vi følgende titler og lager en fryktelig konspirasjonsteori for å ta igjen for Hamsun-sjikanen: 'Nigger' av Richard Wright, og to like utgaver av William Faulkners 'Det aller helligste'. Faulkner var mistenkt for å være en ekte sørstats-rasist. To bind 'Røtter' av Alex Haley er nok bare et skalkeskjul. Og det at Wright er en av de mer betydningsfulle fargede forfatterne velger vi å overse, bare for å kunne spenne ideologisk kråkefot på Geelmuyden.

-...dessuten liker jeg Arthur Koestler. 'Mørke midt på dagen' står her. Han var jo kommunist, ikke sant? Denne 'Nigger-boka' er faktisk jævlig god, men vi må huske at den ble skrevet i Amerika på 50-tallet da oppfatningene av verden var annerledes enn i dag. Den er oversatt av Johan Borgen. Han var en god venn av min onkel, de var kolleger fra Dagbladet.

-Hva synes du om forfatterskapet til din onkel Hans Geelmuyden?

-En på Handelshøyskolen i Bergen omtalte ham som en 'artig skrønemaker'. Jeg er enig i det. Men han var min H.C. Andersen, den gamle mannen som tok meg på fanget og fortalte røverhistorier.
-Geelmuyden-slekten er også omtalt som innehavere av skumle kneiper i Rotterdam i Arthur Omres 'Smuglere'?

-Javel? Jo, Omre er jeg glad i. Han og Kjell Askildsen er noe av det bedre på norsk. Ellers synes jeg samtidslitteratur er uhyre kjedelig. Du finner ikke mange nye bøker her.

-Du har 'Naiv.Super'?

-Den er fantastisk. Jeg leste om en 12-13-åring i Arbeiderbladet som digget den. Det var vel den beste anbefalingen jeg kunne få, sier Geelmuyden.

-Oioioi, hva er dette???

Bokettersynet har hørt Geelmuyden si 'jeg skjønner jævlig godt hvorfor Graham Greene aldri fikk Nobelprisen' og hans utlegninger om hvordan kona tvinger på ham litteratur for bedre allmenndannelse. Men vi hadde aldri ventet å finne Liv Ullmanns 'Forandringen' i hyllene!

-Du ser at den er ulest, ikke sant? spør mannen som fant opp begrepet informasjonsrådgivning.

-Jo, men likevel ...?

-Min bror (skribenten og forfatteren Niels Chr. Geelmuyden) har intervjuet henne to ganger og hevder hun er en av de mer undervurderte kunstnerne i Norge. Det er sikkert min kone som har anskaffet denne boka, hehe.

«Sangen om den røde rubin», 'Sexus' av Henry Miller og Axel Jensens 'Line' var hans litterære oppvåkning.

-Før det pløyde jeg gjennom Hardy-guttene. Min sønn har tatt over de bøkene. Senere begynte jeg å lese MacLean omtrent samtidig som jeg begynte å lese VG. De har omtrent samme modenhetsnivå. Nå går det mest i filosofisk influert litteratur. Du vil ikke finne så mange management-bøker hos meg. Inspirasjonen henter jeg hos de store tenkerne. Denne, for eksempel, sier Hans Geelmuyden og plukker med hele tre bøker: to bind av K.E. Poppers 'Open society and it' s enemies' og 'Four essays on liberty' av Isaiah Berlin.

-Jeg må utsette hjernen min for litterær kryssild for å kunne være kreativ. Det er her jeg henter kreftene i minst to timer hver dag, forteller Hans Geelmuyden.

-Hva med denne da?, spør fotograf Møller og river ut 'Barneboka' av Anna Wahlgren.
-Hva??? Når ikke jeg har noen oppdragelse - hvorfor skal da mine egne barn få det?

-Det er få kvinnelige forfattere i hyllene dine?

-Selvfølgelig. Jeg leste Undset, men fikk aldri tak i det stoffet. Så kom Marilyn French, og fra henne og ut var det bare menstruasjonsblod i disse kvinnebøkene. Jeg er jo særdeles lite romantisk selv, bare spør min kone. På Knut Haaviks oppfordring fikk jeg stilt mitt horoskop. Det viste seg at jeg har 'venus i steinbukken'. Stort verre kan det ikke bli, knegger Hans Geelmuyden.

-Ditt medlemsskap i Norges Bondelag synes ikke i bokhyllene?

-hehe. Jeg leste da Fønhus og Jack London som ung. Men etter fylte 22 syntes jeg skjønnlitteratur var nokså kjedelig.

-Sofies verden?

-Kjøpt og lest allerede i 1991. Egentlig er den morsom, men jeg falt av mot slutten, omtrent ved Hume.

-Hvor står håndboka i kommunikasjon?

-Den eksisterer ikke. Fordi jeg ikke har hatt tid til å skrive den ennå.