Geishaens nye klær

Malin har laget en kleskolleksjon inspirert av boka «Memoirs of a Geisha». Franskmennene synes det var en så god idé, at hun ble hentet til moteuka i Paris.

DE SISTE DAGENE har hun vært så stressa at hun ikke har hatt tid til å grue seg. Men nå har hun tid. I dag, mens hun står på standen, omgitt av de 24 plaggene sine, og ser at portene åpnes. Da kan hun tenke at dette er helt vanvittig skummelt. Lille Malin, med et år på designerbaken, er med på moteuken i Paris. Hvordan i all verden havnet hun der?

- For litt over et år siden kom jeg ganske tilfeldig i kontakt med Charlotte de Stael. Hun har ansvaret for å sette opp visningene på «Who's Next» - en av de tre messehallene under moteuken i Paris. Det var hun som søkte på vegne av meg og Jon Erling Vinnem. Jeg hadde sikkert ikke kommet på å gjøre det selv, sier Malin.

I EN LEILIGHET ved Alexander Kiellands plass i Oslo bor hun sammen med kjæresten og cirka to tusen meter stoff. Hver kvadratdesimeter av leiligheten viser tydelige spor av at det er en designer som bor her. Stoffruller i alle hyller, tegninger på bordet, garnbunter i poser, kolleksjonsfoto på veggene og mer eller mindre ferdige plagg på sofaen, senga og på kleshengere overalt hvor det ellers måtte være plass.

For litt over ett år siden bestemte Malin seg for å begynne å jobbe for seg selv. Hun ville leve omringet av sine egne ting - ikke arbeide med andres design og ideer.

- Jeg gikk to år på Esmod, men bestemte meg for å slutte. Så var jeg hos Pia Myrvold en liten stund i Paris. Jeg dro ikke dit for å få jobb, men fordi jeg visste at jeg hadde mer å lære. Jeg vil ikke jobbe for andre, for store merker. Da får man ikke jobbe fritt, det blir satt veldig mange rammer, og man ender opp bare som et lite ledd i prosessen. Nå kan jeg følge et plagg helt fra starten av; fra ide og tegning til en ferdig prototype.

Klærne sine selger hun gjennom Iskunst på Grünerløkka, men det er ikke noe hun hittil har blitt rik av.

- Jeg sitter jo her og gjør alle tingene selv. Prisene på klærne ligger fra 100 kroner og oppover til 4500. Men når man trekker fra materialkostnader og butikkens andel, så er det veldig lite som blir igjen. Fram til jul hadde jeg en deltidsjobb ved siden av, men nå prøver jeg å greie meg uten. Så får vi se hvor lenge det varer.

MALIN VIL GJØRE TING PÅ SIN MÅTE. Det var også årsaken til at hun sluttet på Esmod. Der ville de nemlig at hun skulle gjøre ting på deres måte.

- Du lærer mye bra der, men jeg synes det stoppet litt i forhold til personlig utvikling. Jeg følte meg litt stengt inne i en boks enkelte ganger, og savnet rom for egenutvikling. Men nå tror jeg de har et annerledes undervisningsopplegg. Noen ganger begynner man bare på feil tidspunkt.

Men i forhold til moteuken i Paris, viste det meste seg å være riktig tidspunkt. Årets tema er nemlig «geisha», og Malin har hentet inspirasjonen til sin siste kolleksjon fra et avsnitt hun leste i Arthur Golden sin bok «Memoirs of a Geisha»:

«I must tell you something about necks in Japan, if you don't know it; namely, that Japanese men as a rule, feel about a woman's neck the same way that men in the West might fell about a womans's legs. This is why geisha wear their collars of the kimono so low at the back that the first few bumps of the spine are visible; I suppose it's like a woman in Paris wearing a short skirt.»

- JEG HAR ALLTID LATT meg inspirere av Østen, og enda mer etter at jeg hadde et studieopphold der mens jeg gikk på Esmod. Men da jeg leste denne boka, fikk jeg lyst til å lage en kolleksjon med elementer som fremhever nakken - en kroppsdel som vi ikke er vant til å legge spesielt merke til. Jeg liker den asiatiske stilen, men bruker elementene annerledes enn den tradisjonelle. Jeg vil ikke lage kimonoer heller!

Så i stedet for å lage kimonoer, lager hun enkle og funksjonelle klær.

- Klærne mine har rene snitt og farger. Jeg jobber med at detaljer som glidelåser og lommer ikke bare skal være der på grunn av sin funksjon, men som en del av designet. Klærne er kanskje litt sporty, men det er ikke superstreet. Forhåpentlig er det klær man kan føle seg vel i - uten at de skriker og man føler seg prangende.

Har hun en misjon, så er det å få nordmenn til å kle seg for kulden uten å bli helt formløse av det.

- Jeg er opptatt av at det skal være feminint. Det er veldig kaldt her, men jeg synes ikke det er nødvendig å pakke seg inn i store klær uten form av den grunn.

MEN TILBAKE TIL DAGENS BEGIVENHET, og Malins hastige puls. For et par dager siden ble det avklart at hun også får klærne sine plassert på magre modeller på visningene. 80 plagg er plukket ut av en hel skokk. Og noen av dem er altså Malin sine.

- Det er helt sprøtt. Jeg har ingen anelse om hva dette betyr. Kanskje får jeg inn så mange bestillinger at jeg ikke greier å levere? På en måte har jeg lyst til å sette igang med produksjon av klærne, men samtidig har jeg også veldig lyst til å sitte her og lage bare ett eksemplar av hvert plagg. Det er en avveining og en avgjørelse jeg kanskje må ta nå.

Men først skal hun bruke helga til å sjarmere franskmenn.

ASIATISK-INSPIRERT MOTE: Malin har designet seg til Paris.