Foto: Thomas Rasmus Skaug/Dagbladet
Foto: Thomas Rasmus Skaug/DagbladetVis mer

Gelius på feil plass

Burde framført sin preken i rettssalen.

ANMELDELSE: Det er en nokså pussig bok Einar Gelius nå byr sine lesere. På en måte er den et langt forsvarsskrift for den forrige boka, «Sex i Bibelen», eller kanskje snarere et angrepsskrift mot hans kritikere.

Han går nemlig nesten ikke inn på innholdet i kritikken mot sexbibelboka.

For Gelius er kritikerne intolernate mørkemenn, grå mus, støvete biskoper — og kulturradikalere i Dagbladet. De hadde ingen poenger.

Vepsebol I fjorårets bok virket det ikke som om Gelius var helt klar over hva han drev med — han beveget seg på et syltynt grunnlag rett inn i et vepsebol, og så ble han liksom overrasket over at vepsene begynte å surre og stikke.

Denne gangen er han i kamphumør, hans grunnlag er opplevd liv, og det er blitt en mye bedre bok.

Gelius på feil plass

Til tider er han stolt forkjemper for folkekirka, han ivrer for Black Theology, sosial utjamning, de fattiges kår, outsiderne og de ikke-så-frelste.

Her har han gode tanker, og det finnes anslag til kirkekamp.

I andre passasjer blir det mer trad søndagspreken med mye godsnakk og honnørord, og boka som helhet skjemmes av en del fattigslig svada.  

Ble ikke avskjediget Hele tiden romler det en indignasjon over at han ble skjøvet ut av biskopen, med støtte fra «mektige krefter».

Men Gelius ble jo ikke avskediget. Han ble overtalt av biskopen til å søke sin avskjed, og det kan virke som om det smerter ham nå. Det var en ydmykelse, og han søker sin revansj ved å vise hvor dumme de var, de som skjøv og overtalte ham.

Han hadde muligheten til å nekte å etterkomme biskopens signaler, men det ville han ikke.

Grunnen til at han ikke ville det, oppgir han å være de store belastningene det ville være for familien om han kom opp i en arbeidsrettssak. Men det spørs om ikke et slikt valg alt i alt ville vært en mindre belastning.

I en avskjedigelsesrettssak kunne han stått rakrygget og tordnet fram sitt ikke helt ortodokse budskap om at kirken ikke har noe tak, og at alle gamle dogmer må prøves på ny og på ny.

Når han her i boka tar til orde for dype reformer av trosgrunnlaget og framstiller seg som et frisinnets offer for mørkemennenes gjerninger, er han liksom ikke helt på rett plass. Det ville gjort seg bedre i rettssalen!  

Toleransens korstog Men han skal ha lykke på ferden om han legger ut på et toleransens korstog mot kirkens reaksjonære krefter.

Det er det vi trenger Gelius til, og ikke til intimtyranniserende spekulasjoner om sex i obskure bibelvers.

Og det spares vi heldigvis for i årets bok.