Gelius svarer ikke

STAT OG KIRKE: I sitt innlegg i stat/kirkedebatten den 22.10. svarer Einar Gelius ikke på mitt spørsmål: hvorfor befolkningens verdiforankring, religionsfrihet og ytringsfrihet står på spill dersom vi endrer statskirkeordningen. Isteden ber han meg nevne land med større religionsfrihet enn Norge. Mitt svar er at Sverige, Finland og Tyskland ivaretar minoritetenes tros- og livssynsfrihet bedre på enkelte måter. Les mer i Ingvill Plesners grundige, oversiktlige og informative bok om statskirkeordningen: «Skal vi skilles? - veier videre for stat og kirke», Press 2006. Der gjennomgår hun mange lands ordninger, og skisserer flere muligheter for Norge - med deres fordeler og ulemper. Boken «Stat, kirke og menneskerettigheter», redigert av Njål Høstmælingen, Tore Lindholm og Ingvill Plesner på Abstrakt forlag bidrar også til en mer opplyst debatt med bidrag fra mange livssyn, og om mer realistiske og gjennomtenkte alternativer enn de Gelius avviser. Gelius påstår dessverre at det flerreligiøse mangfoldet truer «1000-årige verdier og vår kulturarv», «som dagens kirkeordning best ivaretar». Han fremmer ubegrunnet frykt for livssynsmangfoldet, når vi isteden bør bekjempe lettvint båstenking om sivilisasjonskamper og konfliktskapere langs påståtte kulturelle eller religiøse skillelinjer. Gelius, hvilke verdier og kulturarv er det statskirken, og kun statskirken, har forvaltet i 1000 år - og som du ønsker å bevare i en «åpen og raus kirke»? Kirkenes gamle kvinnesyn, religionsforfølgelse og jødehat er neppe kandidater, mens attraktive normer om toleranse og menneskerettigheter, likeverd og demokrati, nestekjærlighet og sannferdighet er fellesgods blant mange livssyn. Derfor er det uklart hvorfor vi trenger dagens statskirkeordning for å bevare de normene vi ønsker.

GELIUS SIER at jeg \'slipper katta ut av sekken\' når jeg beskriver KRL-faget som «å indoktrinere til kristen tro» og at «en agnostisk stat klart er å foretrekke». Men dette er ikke hemmelig: se http://folk.uio.no/andreasf for bl.a. mitt bidrag i Høyesterettssaken om KRL-faget, og om hvorfor staten ikke bør identifisere seg med omstridte deler av noen religion. Likevel må den selvsagt fremme normer, og den kan støtte alle tros- og livssynssamfunn økonomisk, og tillate religiøse uttrykk i det offentlige rom. En slik agnostisk stat behandler livssynsminoritetene som likeverdige borgere. Verken Gelius eller andre har hittil gitt dem gode grunner for å aksept-ere dagens statskirkeordning. Da bør vi alle nøle med slik bruk av stats-makt. Les de tidligere innleggene i debatten om stat og kirke på dagbladet.no/meninger