Gelius uten fylkesmannstakter

FYLKESMANN-DEBATTEN: En av kandidatene til stillingen som fylkesmann i Aust-Agder, Einar Gelius, hadde 11. januar et innlegg i Dagbladet hvor han forsøkte å oppsummere ansettelsessaken.

Etter å ha lest innlegget skjønner jeg hvorfor regjeringen ikke foretrakk Einar Gelius som fylkesmann i Aust-Agder. Fylkesmannsoppgaven krever ryddighet og klokskap. Jeg opplever ikke fylkesmannstakter over innlegget til Gelius.

I innlegget spekulerer Gelius i regjeringens motiver («regjeringen tenkte vel at folket…»), han appellerer på populistisk vis til folk i Aust-Agder («Austegder er ikke dumme!»), han bidrar til fortsatt ondsinnet omtale av Øystein Djupedal («... lurer på hvorfor han ble sparket ut av regjeringen»), viser lite respekt for Djupedals realkompetanse («Å sitte på Stortinget er vel ingen kvalifikasjon i seg selv?»), tar andre til inntekt for egne synspunkter («det er vel bare statsministeren og fornyingsministeren som mener…»), og så videre. Dette er brønnpissing, Gelius!

Einar Gelius avslutter leserinnlegget slik: «Og ved valget til høsten får folket glimrende anledning til å si ifra hva man mener om politisk dumskap, kameraderi og maktarroganse». Hvilket parti er det den tidligere AP-statssekretæren mener har plettfri vandel i ansettelser i statsforvaltningen? Han kan umulig mene Arbeiderpartiet.

I utgangspunktet har jeg sympati for frittalende rebeller som Einar Gelius. Men noen ganger kan det være lurt å holde munn.

Det er ingen tvil om at Øystein Djupedal med sin erfaring fra storting og regjering, har forutsetninger for å bli en god fylkesmann for Aust-Agder. Fylkesmannen skal påse at kommuner og fylkeskommunen etterlever lover og statlige forordninger. Aust-Agder kan være tjent med en uavhengig fylkesmann som ikke er en del av den lokale makteliten. God kjennskap til den sentrale statsmakt i Oslo er heller ingen ulempe. En rekke medarbeidere på fylkeshuset vil sørge for at fylkesmannsembetet har forankring og nødvendig kunnskap om lokale forhold i Aust-Agder.