Gener og moral

BIOLOGI: Dag Hessen skriver han ikke vet «hvor vi vil» (dvs undertegnede og humanetolog Terje Bongard), men vil likevel avslutte debatten om Dawkins og genenes relevans for mennesket. Vårt hovedpoeng burde være klart: Vår tradisjonelle selvforståelse, forvaltet av humanvitenskapene (humaniora og samfunnsfag), viser seg nå å være utilstrekkelig. Forsøket på å se mennesket løsrevet fra sin biologi har ført oss ut i en intellektuell og politisk hengemyr, og gjort oss ute av stand til å takle de viktigste utfordringene menneskeheten nå står overfor.

DET EVOLUSJONÆRE perspektivet, som etter «The Selfish Gene» er blitt utviklet innenfor en rekke fag, er det mest lovende forsøket på å komme ut av denne hengemyra. Det er derfor viktig å få også norske humanvitere til å åpne øynene. Men så lenge darwinister nærmest må unnskylde seg, og må forsikre om at «samtidig er det sentralt å fastholde at mennesket er et refleksivt vesen med normativ moral» (Hessen), er det lett for humanviterne å tro at det menneskelige og det biologiske fremdeles kan holdes atskilt. Men det er ingen motsetning mellom moral og biologi, tvert imot: Det er biologien vår som gjør oss til moralske vesener, det er de «egoistiske genene» som gjør altruisme mulig.

ALT DETTE VET selvfølgelig Hessen, og vi er sikkert ikke uenige i sak. Men skal vi åpne opp dørene og få frisk luft inn i norske humanvitenskaper (jeg er selv filolog) kan vi ikke lenger la uvitenhet og fordommer (og den norske forsiktigheten) få bestemme hva vi kan si. Vi må ikke gi de akademiske kreasjonistene (de som fremdeles fornekter at mennesket har en natur) flere unnskyldninger. Men det må vel kalles et fremskritt at en debatt mellom darwinister nå kan føres i en norsk avis.