Verdens forsvarsutgifter

Generalenes tidsalder

Verden ruster seg som aldri før i moderne tid. Økt spenning og et teknologisk kappløp driver forsvarsutgiftene i været.

VISER VEI: Kines president Xi Jinping og USAs president Donald Trump. De viser vei i det globale våpenkappløpet. Foto: AFP / NTB Scanpix
VISER VEI: Kines president Xi Jinping og USAs president Donald Trump. De viser vei i det globale våpenkappløpet. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Det er fredsforskingsinstituttet i Stockholm, Sipri, som mandag la fram sine årlige tall for verdens utgifter til krigsindustrien. De viser at verden i 2018 brukte 76 prosent mer - nesten dobbelt så mye, i regulerte priser - på forsvar enn i 1998. Det var i en «uskyldstid» etter Den kalde krigens slutt, før Kina begynte sin voldsomme opprustning på 2010-tallet, og før den russiske presidenten Vladimir Putin begynte med sin omfattende modernisering av det russiske forsvaret. Og før Donald Trump til tross for total dominans i både budsjetter og slagkraft «svarer» på disse utfordringene med å øke de astronomiske amerikanske forsvarsutgiftene med 4, 6 prosent i 2018. De ble økt for første gang på sju år, og planene er en enda sterkere økning i utgiftene til forsvaret for 2019 og 2020.

Tallene viser at verdens forsvarsutgifter i fjor økte med 2, 6 prosent, nesten like mye som verdensøkonomien samlet, som økte med 3, 7 prosent. Og de viser at verdens forsvarsutgifter var høyere enn noensinne, i sammenliknbare priser, enn siden SIPRI startet sine målinger i 1988.

Det forteller oss at vi lever i ei tid med økte politiske og militære spenninger. Og at fokuset ikke først og fremst er på nye tillitskapende mekanismer, men på at politiske rivaler heller satser på å overgå hverandre med smartere, og stadig dyrere, våpen. Det er de nasjonale militære strategene som framfor noen andre styrer butikken i internasjonalt diplomati, og ikke internasjonale fredsmeklere. Overnasjonalitet er på vikende front i forhold til null-sum-spillere, som Donald Trump, Vladimir Putin, og - i hvert fall når det gjelder forsvar - Xi Jinping. Det fører til at rustningsbegrensingsavtaler - som INF-avtalen - ble skrotet i 2018.

Det er ett «frontavsnitt» i kappestriden som er særlig kostnadsdrivende, slår SIPRI fast, og det er forholdet mellom Kina og USA i Øst-Asia. Skrotingen av INF-avtalen, som forby Russland og USA å ha, og å utvikle landbaserte mellomdistanseraketter, betyr at USA kaster seg inn i et våpenkappløp med Kina i Øst-Asia. Til tross for massiv kinesisk opprustning de siste åra, så bruker USA nesten tre ganger så mye på sitt forsvar som Kina gjør, og i 2018 økte avstanden. Kappløpet i Øst-Asia betyr at også Russland kaster seg inn i det samme høyteknologiske rustningskappløpet, med de veldig uheldige sikkerhetskonsekvensene det kan få for Europa.

Europa er verdt et eget kapittel. I Tyskland vil 53 prosent av velgerne ikke øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP, slik Trump og Nato krever. Og mer enn halvparten av velgerne har et poeng, for det er uklart hva slags forsvar skal man bruke pengene til i Tyskland, for å tilfredsstille den amerikanske presidentens krav om at det skal betales beskyttelsespenger.

Den europeiske delen av Nato har fire ganger så høye forsvarsutgifter som Russland, den potensielle aggressor i Natos sikkerhetstenking. Etter noen år med store investeringer, går utgiftene til det russiske forsvaret ned, siden utgiftene måles i dollar, og rubelen i 2018 ble mindre verdt. Men hva slags sikkerhetstrussel er Russland mot Nato? Landet har en like stor økonomi som EUs 5. største, Spania. Og en økonomi som ikke er større enn Norges og Sveriges til sammen. Er det denne økonomiske myggen - der veksten er i ferd med å stagnere - som truer Europas sikkerhet?

SIPRIs rapport viser en verden med økte spenninger. Enda mer penger i krigsindustrien - slik prognosene for de nærmeste åra viser - gjør verden enda farligere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.