Nasjonalmuseet

- Generaltabbe av Nasjonalmuseet

Kunstkritiker tar et nådeløst oppgjør med Nasjonalmuseets påståtte passivitet i byggeperioden.

TAR TID: Mens nytt Nasjonalmuseum skal bygges og klargjøres, er museet altfor passivt, mener kunstkritiker Mona Pahle Bjerke. Åpningen skal finne sted neste sommer, etter forsinkelser. Foto: Frank Karlsen
TAR TID: Mens nytt Nasjonalmuseum skal bygges og klargjøres, er museet altfor passivt, mener kunstkritiker Mona Pahle Bjerke. Åpningen skal finne sted neste sommer, etter forsinkelser. Foto: Frank Karlsen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg synes vi burde kunne forvente mer av en institusjon som mottar nær en milliard kroner årlig. Jeg opplever at Nasjonalmuseet er altfor passive og tilbakelente, sier kunstkritiker Mona Pahle Bjerke til Dagbladet.

I en kronikk/anmeldelse publisert hos NRK onsdag, tordner kunstkritiker Mona Pahle Bjerke mot Nasjonalmuseet.

Hun tar et voldsomt oppgjør med ledelsen i Nasjonalmuseet og Nasjonalmuseets kunst, som har vært på utlån i Blaafarveværket, Dronning Sonja Kunststall, Kunstnernes Hus og Teknisk Museum sommeren 2021.

- Hva er egentlig planen?

Ifølge Pahle Bjerke er det bare Louvre-museet i Paris som mottar mer offentlige penger enn Nasjonalmuseet, som for tida er stengt grunnet bygging av det nye museet.

Nasjonalgalleriet stengte sin siste avdeling i januar 2019.

- Da det i november 2020 ble klart at åpningen av nytt nasjonalmuseum måtte skyves helt fram til 2022, ble det et voldsomt rabalder. Det er vanskelig å forstå hva som egentlig er planen. Som et museum som i 2021 mottok hele 881 millioner kroner over statsbudsjettet til drift, er det rart de ikke kjenner samfunnsoppdraget tynge mer, skriver hun i kommentaren.

Kostnadene til nye Nasjonalmuseet på over seks milliarder kroner kommer i tillegg.

- Hvordan kan de leve med å la hele nasjonens kunstsamling på denne måten være pakket bort i flere år? spør hun.

- Rett og slett en tabbe

Mona Pahle Bjerke mener at Nasjonalmuseet burde tatt mye mer del i organiseringen, sammensetningen og utformingen av utstillingene på Blaafarveværket og i Dronning Sonja Kunststall.

I sistnevnte har Nasjonalmuseet deltatt aktivt, men Pahle Bjerke mener utstillingen ser ut til å mangle en klar kuratoriell tanke.

- Begge disse utstillingene er preget av den samme kuratorielle generaltabben; de klarer ikke velge bort, og inkluderer alt, altfor mye, skriver hun i kommentaren.

OMVISNING: Direktør Karin Hindsbo guider pressen i det nye Nasjonalmuseet i 2019, her sammen med samlingsdirektør Stina Högkvist. Foto: Nina Hansen
OMVISNING: Direktør Karin Hindsbo guider pressen i det nye Nasjonalmuseet i 2019, her sammen med samlingsdirektør Stina Högkvist. Foto: Nina Hansen Vis mer

Hun beskriver utlånerollen som passiv, stusslig og trist.

- Alle forstår et dette er en usedvanlig omfattende flytteprosess med de mange ulike kunst- og gjenstandssamlingene, og at museet selvsagt også arbeider intenst med framtidas utstillingsprogram. Men man burde vel kunne fristille noe midler og fagkompetanse til å sørge for en aktivitet også i overgangen, særlig når man har lagt opp til at den skal gå over mange år. Det er rett og slett en tabbe, sier hun til Dagbladet.

Allerede i 2016 lukket Kunstindustrimuseet dørene for siste gang, fulgt av Museet for samtidskunst året etter. Nasjonalgalleriet stengte som siste avdeling i januar 2019. Men heller ikke i Arkitekturmuseet, som ikke skal flytte i det hele tatt, har aktiviteten vært særlig imponerende i disse åra, påpeker Pahle Bjerke i kommentaren.

Fire samarbeidsutstillinger

- Nasjonalmuseet har i sommer hatt fire samarbeidsutstillinger i østlandsområdet, der tre av dem var kuratert eller medkuratert av våre ansatte. Til Blaafarveværket lånte vi ut 60 av museets mest sentrale verker, noe som har gitt Blaafarveværket deres høyeste besøkstall siden 30-årsjubileet i 2007, skriver direktør Karin Hindsbo i Nasjonalmuseet i en e-post til Dagbladet.

I tillegg til dette har museet hatt to egne utstillinger på Nasjonalmuseet, og Brudeferd i Hardanger har vært på turné i alle landets fylker.

- Vi har tatt med en rekke hovedverk til steder hvor motivet er hentet fra eller hvor kunstneren hører hjemme, for eksempel Harald Sohlbergs Gate i Røros til Røros og Harriet Backers Blått interiør til Holmestrand, skriver hun.

- Ikke akkurat passivt

På toppen av dette oppgir hun at de har hatt omvisninger for publikum i det nye Nasjonalmuseet, som åpner 11. juni 2022, og flere digitale tilbud der folk får ny innsikt i sentrale verk og museets virksomhet.

Programmet har brakt samlingen ut til folk over hele landet, og nådd et publikum som vanligvis ikke har anledning til å se den, sier hun.

- I tillegg til dette har jeg vært på hjemmebesøk med Brudeferd i Hardanger hos en kunstelsker i Narvik. Jeg ville vel ikke brukt akkurat ordet passiv om dette, sier direktør Karin Hindsbo, som i dag er i Ås kulturhus for å vise fram Karen Holtmarks «Mennesket og vilkårene» for alle som ønsker å se maleriet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer