VALG: Utdanningsvalg og studieretninger planlegges i stigende grad ut fra avkasting og lønnsomhet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Maskot / NTB Scanpix
VALG: Utdanningsvalg og studieretninger planlegges i stigende grad ut fra avkasting og lønnsomhet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Maskot / NTB ScanpixVis mer

Generasjon prestasjon

Kjære skoleelev, din opplevelse av vurderingspress og rastløst jag etter måloppnåelse er sannsynligvis bare en forsmak på ditt senere liv.

Meninger

Den norske skolen har utallige kompetansemål som pisker elevene fra en vurderingssituasjon til den neste før de har rukket å fordøye kunnskapene. Ikke bare elever sitter med en følelse av at skolen ikke lenger handler om å lære, men om å bli vurdert. Vurderingsjaget gjør at elever lengter tilbake til den tiden da det holdt å være flink i ett fag.

Den gang var skolesystemet et annet, fordi arbeids- og samfunnslivet var et annet. Kanskje har elevene besteforeldre som etter lang og tro tjeneste i samme bedrift mottok en gullklokke etter 50 år? Slike historier utløser i dag overbærende latter, fordi det er skapt en aksept for et mer omskiftelig og fleksibelt arbeidsliv. De med høy utdannelse på jakt etter karriere i det nye kunnskaps- og tjenstytende samfunnet ser på arbeidslivet mer som en spennende sportskonkurranse. Utdanningsvalg og studieretninger planlegges i stigende grad ut fra avkasting og lønnsomhet. Middelklassefamilier begynner tidlig å investere i barnets humankapital - det være seg det å lære kinesisk i barnehagen - for å styrke avkommets konkurransefortrinn i det framtidige rotteracet om jobb og status.

Elevene har et fag på skolen - historie - som kan gi innsikt i sammenhengene mellom samfunnsutviklingen og deres subjektive livsfølelse og ønske om å få slippe å være en del av det norske skolesystemet.

Pussig nok er historiefaget utelatt når Ludviksen-utvalget - som vurderer skolefagene opp mot krav til framtidig kompetanse - teller opp fellesfagene i videregående opplæring. Skyldes utelatelsen en glipp eller er den et symptom på følgende: Framtidsperspektivet i utvalgsrapportene er at de neste 20- 30 årene bare er en framskriving av gjeldende utviklingstrekk, som f.eks. «globalisering», «forbruksvekst», «nasjonal og global markedsøkonomi», «økt konkurransekraft», «teknologiske endringer»? Er historiefaget ubevisst blitt utelatt, fordi konsensusen om at de siste tiårenes trender er hugget i stein - de er blitt en ny natur en bare må bøye seg for - og ikke tillater kritisk historisk refleksjon?

Elevenes ønske om å vende tilbake til en tid der det holdt å kunne et fag godt er i strid med sentrale trekk ved samfunnsutviklingen. De økonomiske og teknologiske endringene skjer i et stadig raskere tempo og krever derfor kontinuerlig omstilling og livslang læring. I et arbeidsliv i hurtig endring er det dumt å lære et yrke som om få år ikke vil finnes. Derfor setter Ludviksen-utvalget «kompetanse i å lære» på dagsorden for å møte nye og skiftende innovasjonsbølger ingen kan forutse eller planlegge. I takt med at fri flyt av varer, tjenester, kapital og folk over landegrensene svekker forhandlingsmakten til fagforeninger og skattegrunnlaget til velferdsstaten, framstår framtida som et eventyrlig sjansespill, der gründeren og entreprenøren er tiltenkt rollen som en moderne Espen Askeladd. Den eneste forutsigbarheten politikerne tilsynelatende er opptatt av er stabile rammebetingelser for investorer, som nå skal sette i gang det grønne skiftet.

Så kjære skoleelev, din opplevelse av vurderingspress og rastløst jag etter måloppnåelse er sannsynligvis bare en forsmak på ditt senere liv. Hvis du greier å innforlive en arbeidsetikk som er orientert mot prestasjonsrettferdighet og konkurranse, så vil du kanskje komme til å være stolt av den detaljerte planleggingen for å forene familie og karriere, trass i farene for utmattelse og utbrenthet.

Men hva hvis du begynner å fortvile på vei til jobb i din nye elbil og ikke finner trøst i visjonen om et lavutslippssamfunn? Sannsynligvis oppsøker du psykolog for å lære å mestre stress, motgang og din egen fortvilelse, slik du lærte i timene om psykisk helse på skolen. Dine besteforeldre hadde kanskje vendt seg mot Gud i visshet om at det finnes en rest av lidelse i livet som ikke kan forklares. Fortvilelsen hadde kanskje trigget andre i din slekt til å kaste et kritisk blikk på sin egen samtid og til å engasjere seg for politisk og sosial forandring. Du ser derimot ut til å være dømt til å lykkes med deg selv nesten helt for deg selv.