KOMPETANSE: De unge sliter mest. FOTO: NTB Scanpix
KOMPETANSE: De unge sliter mest. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Generasjon ung og arbeidsløs

Norge trenger en ny, helhetlig kompetansepolitikk med konkrete løsninger for de unge.

Meninger

Norge er i vanskeligheter, og de unge sliter mest. Økonomiske nedgangstider rammer dem mellom 15 og 35 år spesielt hardt.

La oss tenke oss «Hege» (23). Hun ble skolelei og sluttet på videregående uten vitnemål. Hun fikk jobb som sekretær i en lokal rørleggerbedrift og jobbet der i noen år, før bedriften ble kjøpt opp av en kjede og stillingen hennes ble borte.

Nå står «Hege» uten jobb og uten utdanning. Hva skal til for at hun får en ny start i arbeidslivet?

Det er i løpet av ungdoms- og 20-årene at vi legger grunnlaget for god tilknytning til arbeidslivet. Hvis dette blir år uten utdanning og jobb, kan flere unge i verste fall havne i statistikkene vi ikke ønsker: lav utdanning, arbeidsledig, dårlige lese- og skriveferdigheter, helseproblemer og utenforskap.

De med ingen eller kort utdanning, innvandrerungdom og nyutdannede, stiller sist når køen til arbeidsmarkedet er lang.

For å få gjort noe med dette, trenger Norge en ny, helhetlig kompetansepolitikk med konkrete løsninger for de unge.

Gapet mellom ungdomsrett og voksenrett til videregående opplæring er tettet, slik at unge som har mistet retten til opplæring som ungdom ikke må vente til de fyller 25 år for å kunne gå i gang. Det er bra, men det er mye som gjenstår:

•Flere lærlingplasser. Vi må sørge for å løfte yrkesfagene og styrke fagutdanningene. Staten må sørge for gode vilkår for lærlinger, og bedrifter må ta dem inn, slik at unge får fullført opplæringen sin. For å motvirke frafall i videregående må det bli mulig for dem som trenger det å få påfyll i grunnleggende ferdigheter.

•Styrke karriereveiledningen. Tilgangen til karriereveiledning må bli bedre. Karriereveiledningstilbudet i skolen er mange steder altfor dårlig. God veiledning tidlig kan hjelpe mange unge til å treffe gode valg som etter hvert leder til jobb. Samtidig må tilbudet til hele befolkningen styrkes, slik at unge som står utenfor jobb og utdanning etter endt skolegang, kan få profesjonell støtte til å komme videre. Den ferske NOU-en om karriereveiledning foreslår en storstilt styrking av de offentlige karrieresentrene rundt om i fylkene, etablering av en e-veiledningstjeneste og bedre karriereveiledning i skolen. Vox jobber for at tiltakene blir realisert.

•Utdanning + arbeid = sant. Vi må fjerne det til tider kunstige skillet mellom utdanning og arbeidsliv. Unge mennesker, som ofte beveger seg mellom utdanning, jobb, eller er utenfor begge deler, trenger løsninger som er tilpasset deres livssituasjon og som hjelper dem videre dersom de har «stoppet opp». Da er det et problem at den politiske debatten og virkemiddelapparatet kan fremstå som todelt: Utdanningspolitikken med sin logikk og virkemidler på den ene siden og arbeidsmarkedspolitikken med sin logikk og virkemidler på den andre. De to sfærene må integreres i mye større grad enn i dag.

•Fagbrev på jobben. Vi må legge til rette for at folk kan ta fagbrev på jobben, med en lønn de kan leve av. De uten formell utdanning står nærmest utgangsdøra når bedrifter må bemanne ned. Hvis unge kan ta fagbrev mens de er i arbeid, øker sjansen for at de beholder jobben i vanskelige tider. NHO-barometeret viser år etter år at bedriftene har behov for faglært arbeidskraft.

•Kompetansepåfyll på jobb. Vi må styrke tilbudet om læring i arbeidslivet generelt. Tilskuddsordningen Kompetansepluss (tidligere Basiskompetanse i arbeidslivet) øker stadig i bevilgninger og fagområder, nå sist utvidet til å gjelde norskopplæring. Det er bra. Med kvalifiserte lærerkrefter og engasjerte virksomheter vil mange ha nytte av opplæring i lesing, skriving, regning, data og norsk på jobben.

Vox er pådriver i arbeidet for å skape disse gode løsningene. Arbeidet er i gang, og det er mange gode krefter som bidrar: partene i arbeidslivet, departementer og direktorater, utdanningsinstitusjoner, frivilligheten og andre. Resultatet skal bli en nasjonal strategi for kompetansepolitikk. Den skal bidra til at «Hege» og andre arbeidstakere får påfyllet de trenger, og at norske virksomheter har kompetansen som må til for å bevare et konkurransedyktig næringsliv og en god og effektiv offentlig sektor.