Anmeldelse: MØ - «Forever Neverland»

Generiske pop-oppskrifter kamuflert som musikalsk egenart

Danske MØ hadde vært et atskillig friskere pust hvis hun ikke så jobbet hard med å tilfredsstille hitlistene.

Foto: Sony Music
Foto: Sony Music Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

ALBUM: I rekken av skandinaver som håpefullt inntar Los Angeles’ hit-kåte gater hvert eneste år, har MØ vært en frisk pust. Kanskje fordi hun selv aldri forflyttet seg permanent til underholdningshovedstaden, hvor drømmer tygges og spyttes ut til alle døgnets tider.

For 30-åringen har møtet med englenes by derimot resultert i en enn så lenge både stødig og stigende kurve.

Vennskapet til Diplo og gjentatt gjestehjelp for Major Lazer sikret dansken uforskammet raskt en av tidenes mestselgende singler («Lean On») og et høyprofilert samarbeid med pop-prinsen Justin Bieber i 2016.

Rundt samme tid slapp hun også de første to singlene fra «Forever Neverland». Både «Kamikaze» og «Final Song» beviste at Andersen klarte seg helt fint på egenhånd, men har ikke blitt en del av den endelige utgivelsen. «This is what I wanted all my life, no one could take it» åpner hun andrealbumet triumferende, før «Way Down» sparker i gang gildet med et afrikansk rytmelandskap som også returnerer på «Nostalgia» – utgivelsens første virkelig interessante spor etter en åpning hvor egentlig bare «Blur» fanger oppmerksomheten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer