Geni-Aladdin

Når ungene står på stolene og skriker av fryd, og de voksne må beherske seg for ikke å klatre opp de også, er det bare ett ord som er dekkende: Perfekt.

Og det er akkurat det «Gjøglernes Aladdin» er: En perfekt teateropplevelse. Ikke for langt og ikke et eneste sekund kjedelig. Her spruter flammene mens skuespillerne løper som gærne rundt i salen og skriker, og gongongen går amok på scenen.

Kenneth Dean har ansvaret for både manus, regi og scenografi. Han har kastet Disney i søpla og hentet fram den originale historien om Aladdin fra «1001 natt», hvor det uttrykkelig står at Aladdin var en fattig kinagutt. Derfra har han diktet videre og skapt et fantastisk univers.

Enka Babenka (Marius Kleppe), Aladdins mor, er blitt ei hysterisk, småborgerlig kjerring som er mest opptatt av hva naboene tenker og som benytter den magiske lampa til å skaffe seg støvsuger og mikrobølgeovn. Prinsessa har fått navnet Burde-du-bade, og faren hennes, den «grusomme, sadistiske, hodekuttende viagraknaskende keiseren» heter - selvsagt - Shell-Magne.

Vår medbrakte konsulent Ida (snart 6) syntes ikke at trollmannen Surriman var det minste skummel. «Jeg visste at Aladdin vant, for han er mye snillere,» forklarte hun.

Et av høydepunktene i hennes øyne var å få se tissen til Shell-Magne. Keiseren blir litt for ivrig og forviller seg ut på scenen i bare et bittelite lendeklede, som han løfter på for å finne ut om han har klær på. Det har han ikke, oppdager han til salens ekstatiske jubel.

Mikkel Gaup gjør en vanvittig innsats som Aladdin, som ikke et øyeblikk er i ro. Gå og se!

GJØGLERI: Mikkel Gaup gjør en vanvittig innsats som Aladdin i en forrykende forestilling.