Genial klovn

BERGEN (Dagbladet): I dag bør bergenserne dikte en egen sang til festspilldirektør Bergljót Jónsdóttirs pris. For at hun har fått klovnen Slava til Bergen må skrives inn i stjernene. «Slava's Snowshow» er noe av det mest magiske og forførende som har vært vist på noen norsk scene på år og dag.

Én merkelapp er dekkende for «Slava's Snowshow»: genialt. Uten ord, men i klovnens univers av farger og lys, bevegelser og musikk, et ørlite snøkorn og en hel snøstorm, tragedie og komedie gir klovnen Slava og hans assistent Angela publikum en opplevelse som går utenpå alt. Showet er noe av det råeste jeg har sett på en scene på lenge. Og jeg er oppriktig lei meg for at publikum i Stavanger og Trondheim, Tromsø og Oslo ikke får anledning til å se denne mesterlige trollmannen når han først er i Norge. «Slava's Snowshow» er en så overstrømmende super forestilling at du unner selv din verste fiende å se det.

Lykkerus

Dette ble mye, men undertegnede vaklet faktisk ut i bergensnatta i begeistringsrus etter opplevelsen av Slava på Den Nationale Scenes hovedscene i går kveld. Slava heter egentlig Slava Polunin, og grunnla i 1968 Leningrad Pantomimestudio. I 1979 startet han sitt eget teater, Licedei. Begge to var sterkt inspirert av Chaplin og Marceau. Det kan vel neppe være tvil om at Slava Polunin er på høyde med dem begge. Samtidig som han helt ut matcher nye varianter i samme tradisjon, som Mr. Bean og Monty Python. For dem som kommer rett fra TV-skjermen, byr Slava på gjenkjennelse både i Mr. Beans absurde naivitet og Monty Pythons silly walks. Men røttene stikker altså dypere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rød nese

Slava er en gammeldags klovn i gul kjeledress, med rød nese og store, røde rysjetøfler. Hans assistent, medspiller og motspiller, (Angela de Castro), er en shabby figur med verdens lengste sko og en loslue der øreklaffene står rett ut. Slava og kompisen sier aldri ett ord. Men på små lydløse trinn kjekler de med hverandre eller hermer etter hverandre, eller er bare gode venner.

I løpet av halvannen taus time bygger Slava opp et vakkert, absurd og tragikomisk beckettsk univers. Dette er klovnen - mennesket - i tårer og latter, i livets grunnleggende situasjoner. De blir et speil på mennesket selv der det prøver å mestre verden i spennet mellom suverenitet og avmakt. Med virkemidler så knappe at en norsk teaterdirektør ville jublet, forfører klovnen publikum så de blir som unger igjen.

Snøstorm

«Slava's Snowshow» er et visuelt eventyr der Slava balanserer ut i salen og faktisk danser på publikums stolrader. Før han innhyller dem i et stort, hvitt og elastisk spindelvev og åpner en koffert med hvite ballonger.

Og etter at Slava har skapt snøstorm av et lite brev, sender han tre enorme badeballer, en rød, en gul og en blå, ut i salen så publikum glemmer tida og fryder seg over ballene. Da ligger Slava i et hjørne på scenen og smiler. Og bare betrakter hvordan leken og lykken er båret med tryllestøv fra scenen og dypt, dypt inn i publikums hjerter.