Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Genial skildring av meningstomme jobber

Anders N. Kvammen får fram det absurde i tidens jag etter jobb.

JOBBHVERDAG: Slik framstiller Anders N. Kvammen hverdagen som helpdesk-ansatt. Utsnitt fra boka
JOBBHVERDAG: Slik framstiller Anders N. Kvammen hverdagen som helpdesk-ansatt. Utsnitt fra boka Vis mer

Anders N. Kvammen er en fremragende representant for den generasjonen av tegneserieskapere som trygt hopper etter både Wirkola, Ch. Nielsen og Steffen Kverneland. Med sin debutbok «Ungdomsskolen» vant han både Brageprisen i 2016 og fikk nominasjon til Nordisk Råd. Nå er han ute med en oppfølger som fører hovedpersonen i ungdomsskole-boka videre, vel å merke med et stort tidshull imellom – videregående skole.

«Jobb» er en minnebok, altså memoarer fra ulike arbeidsforhold Aksel står i fram til han endelig blir tegneserietegner. Han deler ut reklame, står i bokhandel, jobber i studentavis og i matbutikk, luker gravlunden og sitter foran en skjerm på en hjelpedisk.

Vil ikke bare jobbe

Det er brødjobber, ting han bare må gjøre for å betale hybel, øl, røyk og en strøm av frossenpizza. Jobbene er i all hovedsak «meningsløse», dvs at arbeidstakeren ikke opplever aktivitetene som fyllestgjørende for sine personlige ambisjoner.

Slik speiler framstillingen et symptom i tiden. Nykommere på arbeidsmarkedet har egentlig helt andre planer enn å ta plass som en produktiv brikke i et sammensatt system. Aksel vil ikke jobbe, han vil realisere sin drøm, som er å kunne tegne hele tida.

Og dit kommer han altså til slutt, når han får innvilget kunstnerstipend. Slik sett er han et unntak. De fleste må nok etter hvert finne seg til rette i den store maskinen, i stadig skarpere konkurranse med lavkostmennesker og automater. Men slikt handler ikke denne boka om.

Stadig pep talk

Jobbene Aksel er i, stykkes opp av fyllekuler med kompiser, diverse lav-intense forhold til jenter, uendelig mange sigaretter og stadig pep talk fra pappa. Hjemme i familien hylles arbeidslivet, og de velmenende foreldrene tenker positivt i ett sett. Det skal ikke stå på oss, liksom. Jobb må man ha. Aksel kommer fra et godt, om enn nokså mekanisk, hjem.

Boksidene byr på mye repetisjon fra rutinejobbingen, og slik skapes det et voksende trykk i fortellingen. Som tegner har Kvammen flere kreative måter å framstille repetisjonen på. Etter noen sider med skildringer av en arbeidsplass med dertil hørende kolleger, kommer det en helside med 30 bitte små ruter, der alle gjøremålene gjentas i miniatyr. Slik får han godt fram hvordan rutinen forminsker livet, bit for bit. I det hele tatt er den grafiske utformingen og Kvammens naivistiske strek så gjennomført og sikker at den fint klarer å bære det klaustrofobisk intetsigende i tilværelsen han skildrer. Her kan «Jobb» minne om Guy Delisles «Gissel» og «Eraserhead» av David Lynch, med en knivsodd Kafka.

Brytningstid

Den nye boka har en sterkere strek enn «Ungdomsskolen», og den er mer enn dobbelt så tjukk. Den mangler den emosjonelle ladningen som skildringen fra brytningstiden i ungdomsskolen hadde, og den tragiske undertonen som viste seg i mobbing og dødsfall. Det er selvfølgelig langt kjedeligere å være voksen, og det Kvammen får fram av ørkesløs tristesse, blir aldri kjedelig lesning i seg selv. Det svakere narrative drivet i «Jobb» speiler jo nettopp den livstrøtte leden som preger så mange uplasserbare ungdommer i en tid der menneskeheten i stadig økende grad overflødiggjør seg selv. Slik sett er dette både en moden og klok bok, og tegningene byr på en mengde frydefulle detaljer.

Kanskje Kvammen i sin produksjon vil by på flere memoar-serier. Hans formel og stil er godt egnet til det. Det må likevel være lov å håpe at han på et tidspunkt tar steget ut av egen sirkel. De mange illustrasjonsoppdragene han har hatt i det siste, viser at han er god for mer.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!