Genialt fra Japan

En nesten genial liten fortelling, formidlet med barsk humor og mye livsvisdom.

Litteraturens veier er uransakelige. Ikke minst når uranselige små bøker vokser underveis, for til slutt å oppnå uventede dimensjoner. Når de skjuler storslått drama bak en avslappet, nesten dagligdags fasade - slik tilfellet er med japanske Haruki Murakamis siste roman - ja, da er man lykkelig vitne til litteraturens overskridende kraft.

Barsk humor

Utgangspunktet er likevel trivielt nok. Hajime er en 37 år gammel mann, gift og far til to. Han har etter eget utsagn vært «lett utro» en gang iblant, uten at dette plager ham særlig. For øvrig lever han et behagelig liv, og som framgangsrik bareier i Tokyo tjener han gode penger. Av og til mottar han økonomiske råd fra sin søkkrike svigerfar - skildret med barsk humor som en «tarvelig noksagt» av en turbokapitalistisk oppkomling - og formuen yngler ved hjelp av tvilsomme transaksjoner. Alt kommer lett til Hajime, og han trekker på skuldrene og tar imot. Men det er noe som mangler.

Forhekset

For Hajime er enebarn, og i yngre år var dette en kilde til ensomhet. Hans eneste sjelefrende i barndommen var den halte Shimamoto, også hun et venneløst enebarn og en tenksom sjel. Etter at deres veier ble skilt allerede da de var tolv år, har Hajime aldri greid å glemme denne sin første, spede kjærlighet. Seinere opplever han i mange år at livet går på tomgang, før han endelig gifter seg og får barn. Hajime blir tilfreds og vellykket, før han plutselig etter tjuefem år står ansikt til ansikt med den voksne Shimamoto. Hun er nå en slående vakker kvinne med en mystisk fortid, og Hajime er som forhekset. Uten videre er han villig til å oppgi hele sitt liv for å hengi seg totalt til henne. Tilværelsen blir mildt sagt kaotisk, og med vestlig terapeutspråk kan man kanskje snakke om en slags førtiårskrise. Skjønt fullt så enkelt er det ikke.

«Vest for solen, syd for grensen» handler om steder der man ikke er, eller om dit man ønsker seg hen. Hajimes skjebne viser oss en følelsesmessig oppvåkning, der mett selvgodhet blir avløst av sjokkartet klarsyn. Handlingen foregår dessuten tidlig på 1990-tallet, før det økonomiske krakket i Japan, og Murakamis roman tar for seg langt mer enn bare enkeltskjebner. Det er Hajimes svigerfar, den umoralske svinepelsen som lærer sin egen svigersønn om utroskap og generell griskhet, som framstår som morgendagens mann i et seinkapitalistisk Tokyo. Tilsynelatende, i alle fall.

Ryggrad

Men det er altså lov til å tenke selv, også blant fristelser og lettvinte løsninger. Hajime oppdager til slutt at han faktisk har moralsk ryggrad, selv om han i farten nesten hadde glemt det. Anstendigheten seirer på uanstrengt vis. Og Haruki Murakami behersker den gode fortelling så det er en ren fryd.