ANMELDELSE: Det er utgitt utallige bøker om Edvard Munch, men Rolf Stenersens biografi «Nærbilde av et geni» fra 1944 står fortsatt igjen som en av de mest lesverdige. Mye av grunnen til det er at Stenersen selv var en habil forfatter og kjente Munch personlig.  

Kildetro Det gjør naturlig nok ikke tegneserieskaper Steffen Kverneland, men ved å benytte seg av nære kilder som Stenersen, August Strindberg og ikke minst Munch selv, har han klart å komme seg usedvanlig tett innpå. Ja, Kverneland er så til de grader kildetro at han selv ikke kommer til orde utenfor de rutene han deler med kollega og samarbeidspartner Lars Fiske. Og disse scenene er betraktelig færre enn i «Kanon»-albumene, hvor Munch-historien først ble trykket.  

Dermed er det i tegningene vi først og fremst får «høre» Kvernelands stemme. Og den er et selvsikkert brøl snarere enn en knefallen hyllest. I Kvernelands versjon er ikke Munch redusert til en vakker og mystisk kunstnermyte, han er en storhaket, pompøs, engstelig, rasende, omtenksom og romantisk kunstner. Altså et menneske, om enn et med geniale talenter.