Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Genialt og grisete

Sterkt, provoserende og innovativt. Satirisk film på høyt nivå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FILM: Denne fredagen kan du oppleve mer pervers gørr på kino enn du har gjort på lenge. Både «Taxidermia» og «Saw 3» er ubestridelig kvalifisert for landets strengeste aldersgrense. Men på tross av at begge filmene benytter seg av perverse virkemidler for å fange publikum, er de fjernt fra hverandre hva gjelder kunstneriske ambisjoner og nivå.

Sterke inntrykk

Med sin film nummer to,«Taxidermia», har regissør György Pálfi skapt et moderne mesterverk. En film som nærmer seg milepælen «A Clockwork Orange». Den ungarske filmen er det mest grisete og ufyselige jeg har sett på lenge. Samtidig noe av det mest geniale.

Enkelte av scenene gjorde meg fysisk uvel. Andre scener frambrakte latter og dyp fascinasjon. Da filmen var ferdig følte jeg en trang til å reise meg og applaudere, og halvtimen etter visningen var preget av taushet og fundering. György Pálfi har gjennom provokasjon, satire, velskapte figurer og særdeles fargerike bilder - vi snakker eksplisitte scener med onani, sex med grisekadaver, oppkast i store mengder samt utstopping av mennesker - portrettert dekadanse, narsisme, dyriske lyster og søken etter evig liv - intet mindre.

Han makter å provosere i Ei tid da provokasjon nærmest er en umulighet, og han tar det vestlige overflodssamfunnet på kornet. I tillegg avslutter han med en scene som stiller spørsmålet: Er du selv en av disse, siden du definerer denne filmen som stor kunst? Særdeles finurlig og intelligent, spør du meg.

Blokker med fett

Første sekvens åpner med en scene fra den ungarske landsbygda under andre verdenskrig. Vi møter en onanerende vaktpost. Det er kaldt og han kjærtegner seg med et stearinlys. Idet han får utløsning står det bokstavelig talt flammer fra lemmet hans - et bilde på mannens drivkraft, en lyst så sterk at han skyter ild. Seinere har han seg med et grisekadaver og sersjantens kone, noe som gjør henne gravid. Historie nummer to følger sønnen. Han er ubestridt mester i hurtigspising og har æren av å ha fått en oppkast-teknikk oppkalt etter seg. I en scene ser vi en rekke menn gafle i seg blokker med animalsk fett. Oppvisningen finner sted på en storslagen arena og anføres av korpsmusikk og parader. Scenen er grotesk, men dypt satirisk og politisk betonet. Mannen blir superstjerne nettopp fordi han er den som kan spise mest raskest mulig.

Den siste historien følger hurtigspiserens sønn, taxidermisten, eller utstopperen. I motsetning til sin far er han en syltynn og tilsynelatende beskjeden mann. Faren, nå et berg av ubevegelig fett, er svært skuffet over sønnen. Men det viser seg snart at han følger sin families fotspor.

image: Genialt og grisete

Innovativt og sterkt

Filmspråket til György Pálfi er like fargerikt som Tim Burtons, og verdenen og figurene han beskriver minner om skitten, magisk realisme ala Gabriel Garcia Marquez\'.

Bildene er vakre på tross av sin stygghet og György Pálfi makter å gjøre de surrealistiske metaforene og symbolene konkrete. På tross av detaljerte skildringer av ulekkerhet føles aldri filmen spekulativ. I stedet blir den stående som noe av det sterkeste og mest innovative jeg har sett på lerretet på lenge.

Dessverre vises «Taxidermia» kun på en kino i Norge. Og er derfor vanskelig å se for publikum utenfor Oslo. Trist, med tanke på at filmen «Saw 3», som inneholder langt sterkere scener og som er ren middelmådighet, settes opp på kinoer over hele landet.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!