Geniet fra Modalen

Intellektuelt perspektivrik og dypt menneskelig bok om en stor dikter.

BOK: Professor Asbjørn Aarnes har gitt oss ei bok om dikteren Olav Nygard (1884- 1924) som plasserer denne norske og nynorske dikteren i de store europeiske litterære tradisjonene, men som også setter det litterære verket inn i ei karrig norsk samtid som ramme for savn og lykke, for strev og genialitet.

Det er få her i landet, kanskje ingen, som kan skildre et livsverk som Olav Nygards slik Asbjørn Aarnes har gjort det i denne boka; hans bakgrunn er 60 års beskjeftigelse med den europeiske litteraturen og filosofien i hele dens bredde, forent med en enestående fortrolighet med norsk litteratur.

Fortettet

Aarnes kan se Olav Nygard både som vestlandsdikter og som en av de store unge døde i europeisk poesi - en nynorsk Wergeland mellom det 19. og det 20. århundre. Wergeland var da også den norske dikteren Olav Nygard følte seg mest beslektet med. Aarnes trekker linjene videre til de store fornyerne av europeisk poesi - Hölderlin, Baudelaire, Mallarmé, Valéry - i hans framstilling framstår snekkeren fra Modalen som jevnbyrdig med disse.

Aarnes' innfallsport til forståelse av Nygards diktning er begrepet «det ugjensigelige», som presenteres først i bokas del en - «Dikteren i mellomtiden». Dette begrepet er genialt i all sin enkelhet. Det forteller oss hva stor poesi er - et fortettet språklig uttrykk som treffer og formidler en sansning, et syn, en innsikt slik at man ser at det som sies, ikke kunne vært sagt annerledes. Vi aner vel at Nygard selv hadde dette som mål, når han i heroisk ubarmhjertighet overfor seg selv forlangte at store deler av hans upubliserte produksjon skulle tilintetgjøres og ikke bringes videre til ettertida.

Nyskapende

Et grunnleggende element i Olav Nygards dikteriske genialitet er hans språklige kreativitet. Tanken føres hen til Shakespeare og de andre store og mindre store engelske dikterne på 1500- og 1600-tallet.

Gjennom sine leksikalske nyskapninger, særlig ved lån fra fremmede kilder - greske, latinske, romanske - bidro de til en dramatisk utøkning av det engelske språkets uttrykksmuligheter. Men der er en forskjell. Olav Nygards språklige kreativitet går ikke omveien om det fremmede, den består i at han sprenger sitt nynorske skriftspråks grenser ved å gå til dets røtter.

Selvbiografi

Boka om Olav Nygard er et viktig bidrag både til dikterens personlige biografi og til norsk litteraturhistorie. Del to - «Olav Nygard i tiden» - inneholder Nygards brev til Hulda Garborg og hans hustru Rakel, født Tvedt.

Samlet utgjør disse brevene langt på vei en selvbiografi, og brevene til Hulda Garborg er dessuten gripende samtidshistorie i et personlig perspektiv. Brevene til Rakel hører til de vakreste kjærlighetsbrevene i norsk litteratur; de er vitnesbyrd om dypt følt nærhet i pinefull atskillelse.

Dikternes dikter

Bokas del tre heter «Poeter om poesien hos Olav Nygard». Den gir en norsk resepsjonshistorie for Olav Nygards diktning. Lista over navn er lang, imponerende og forskjelligartet. Den omfatter bl.a. Arne Garborg, Emil Boyson, Claes Gill, Anders Hovden, Tore Ørjasæter, Stein Mehren, Åse-Marie Nesse, Arnold Eidslott, Harald Sverdrup, Peter R. Holm og Johannes Gjerdåker, for bare å nevne noen.

I denne kretsen eksisterer det ingen språkpolitiske skiller. Olav Nygard er altså en «dikternes dikter» - en vidtrekkende inspirator for utøvere av diktekunst. Men de opplagstallene som utgavene av hans verk etter hvert har fått, viser til fulle at han har et publikum langt ut over dikternes krets. Det er å håpe at Aarnes' bok om Olav Nygard også vil nå disse leserne.

John Ole Askedal er professor i tysk ved Universitetet i Oslo