Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Genistrek eller skandale?

Bakgrunnen for planene for IT-Fornebu er viktig: Etter hvert som offshoreaktivitetene avtar og annet internasjonalt rettet næringsliv opplever dramatiske endringer, hvor nedleggelse og utflagging nok vil bli mer vanlig enn vekst, så vil det bli behov for å etablere mange nye arbeidsplasser i Norge, hvert eneste år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En betydelig andel av disse arbeidsplassene må også komme på felter hvor det er sterk internasjonal konkurranse. Men det er et åpent spørsmål om IT-Fornebu vil bidra positivt til å løse dette problemet. Her går en inn for å satse på et internasjonalt sett viktig vekstfelt, nemlig Informasjonsteknologi (IT), og arealene på Fornebu skal altså brukes til å lage «Europas kunnskapssenter på IT-feltet» i et samarbeid mellom private interesser og staten.

IT-virksomheten er uhyre mangeartet. Det kan dreie seg om produksjon av databrikker (chips), systemløsninger, programutvikling, kommunikasjonsløsninger (telesamband, m.m.) og IT integrert i all mulig menneskelig aktivitet, både innen næringsliv, offentlig sektor og fritid. Det virker som om lobbyistene for IT-Fornebu har tenkt mest på 'ren IT', dvs. forretningsideer der en ikke i tillegg til IT trenger å beherske en annen fagdisiplin. Et eksempel på 'ren IT' kan f.eks. være bruk av datagrafikk til spill, TV- eller filmproduksjon. Problemet er at det innen hver aktuell sektor av ælsquoåren IT' alltid finnes en mengde konkurrenter med høy kompetanse, lang arbeidsuke og ofte også lave lønninger. India har f.eks. den nest største IT-industrien i verden. Bare i byen Bangalore er det ca. 100000 kompetente programmerere, og her er det f.eks. 400 fellesforetak med tyske firma, og stor aktivitet for IBM, Microsoft og Motorola. Lignende miljøer er det mange av. Silicon Valley er mest kjent, men USA med verdens ledende IT-industri har mange lignende miljøer. I Europa har lavkostland som Irland og de baltiske land lyktes godt med å etablere IT-innovasjonssentra, men også i europeiske land med høyere lønnsnivå gror det godt, Cambridge er kanskje det beste eksemplet.

To eksempler på ælsquoåren IT' i Norge: (1) Det amerikanske firmaet Atmel har en avdeling i Trondheim med 24 ansatte som har til oppgave å designe visse typer databrikker. Denne virksomheten er vokst ut av SINTEF og er bemannet med folk som er utdannet ved NTNU. Nylig vurderte de også å plassere produksjonen av databrikkene i Trøndelag. Dette ville gitt 1000- 2000 nye norske arbeidsplasser, men det viste seg raskt at norske forhold ville kreve meget kraftig offentlig subsidiering for å bli konkurransedyktig. Etableringen havnet derfor til sist i Malaysia. (2) Programmer for å presentere værvarsler på TV er blitt utviklet i SINTEF, og selges nå internasjonalt gjennom firmaet Metaphor som har 10 ansatte. I begge tilfeller er 'ren IT' anvendt på en så dyktig måte at aktiviteten lykkes, på tross av ugunstige forutsetninger. Ifølge professor Keith Smith har for øvrig IT-bransjen minkende andel av nasjonalproduktet både i Norge og i de fleste OECD-land, og er altså ikke i denne forstand noen vekstbransje.

Sjansene for å lykkes er nok adskillig bedre der en kombinerer innovativ bruk av IT med faglig innsikt på et anvendelsesfelt. Det kan f.eks. være innen en av de næringslivssektorene hvor vi ligger langt fremme, eller på internasjonalt høyt prioriterte områder som Bioteknologi eller Medisinsk teknikk. Også IT for kommunikasjonsformål (IKT) er et interessant felt, bl.a. fordi Telenor har vært dyktige til å følge med i utviklingen. En protokoll for mobiltelefoni som EU har vedtatt som sin standard, har dannet grunnlag for at EU konkurrerer med hell med USA på dette området. Denne protokollen ble basert på arbeid i SINTEF, men norsk industri klarte likevel ikke å slå gjennom med produksjon av mobiltelefoner. Det finnes nemlig ikke norske bedrifter av typen Nokia og L.M. Ericsson.

I Norge er det i dag flere sentra hvor IT-baserte etableringer foregår. Disse ligger i tilknytning til universiteter eller høyskoler. Foreningen Forskningsparker i Norge har tre parker i Oslo-området (Kjeller, Oslo, Ås) og tre i Trondheim, samt parker i Bergen, Stavanger og Tromsø. F.eks. oppgir forskningsparken i Oslo å etablere ti- tolv bedrifter eller lisensavtaler årlig, Teknostallen, Trondheim, inneholder 55 bedrifter, og Leiv Eiriksson Senter, Trondheim, inneholder 80 firmaer med til sammen 1100 ansatte. (Det finnes også andre forskningsparker i Norge, bl.a. i Grimstad.)

Sammenlignet med de nevnte norske sentra vil IT-Fornebu ha en naturlig fordel pga. sin geografiske nærhet til Telenors kontorer, men det er likevel utenkelig at de skal kunne oppnå den størrelsen investorgruppen tenker seg, uten betydelige subsidier. Uten subsidiering vil kostnadene forbundet med kontorhold, samt de ansattes utgifter til kombinasjonen arbeidsreiser/bolig begge være ugunstigst i landet. Og siden en ikke har noe fagmiljø å vokse ut fra, så vil en måtte kjøpe inn folk som i dag arbeider andre steder. Det sies at IT-Fornebu da skal rekruttere utlendinger. Skal dette være f.eks. indere som skal sitte i en slags ghetto og jobbe for lave lønninger for å kompensere for at de har manglende inngrep med næringsliv og undervisningsmiljøer i Norge? (Dette vil vel neppe hverken LO eller Fremskrittspartiet gå inn for?) Men hva slags betingelser må en tilby for å tiltrekke virkelig dyktige amerikanske og europeiske fagfolk til et ukjent senter når en tar i betraktning norsk prisnivå, høye skatter, og et klima som knapt kan måle seg med California eller Syd-Frankrike? Disse betingelsene vil nødvendigvis bli svært tillokkende også for de norske fagfolkene som har fått det til å blomstre andre steder i Norge. IT-Fornebu vil derfor kunne komme til å rasere eksisterende sentra, og ikke minst IT-undervisningsmiljøene ved våre universiteter og høyskoler som i dag er sterkt underfinansierte, og som pga. alderssammensetningen blant lærekreftene vil trenge å rekruttere et stort antall fagfolk i fremtiden.

Selv om mange typer kompetanse trengs i et moderne samfunn, så hviler svært mye av innovasjonsvirksomheten og bedriftsetableringene stadig på et grunnlag av teknologi og naturfag, og her er gode universiteter nesten uten unntak utgangspunktet. Men alle sammenligninger viser at innen teknologi og naturfag er betingelsene som tilbys norske universiteter vesentlig dårligere enn i de land vi ønsker å sammenligne oss med. For å komme ut likt med disse, burde bevilgningene økes med 60- 70%, og så måtte en løsne på en del bestemmelser i universitetsloven. Det offentlige har heller ikke gjort noe nevneverdig for å støtte nyetableringer.

Derfor er det prisverdig at Stortinget vil satse på nyetableringer, IT og innovasjon, men faren er overhengende for at IT-Fornebu bare vil føre til en offentlig finansiert overflytting av kompetanse innen Norge fra steder hvor IT-baserte etableringer i dag blomstrer uten offentlig støtte, og til et område hvor forutsetningene i utgangspunktet er dårlige, og det offentlige derfor vil måtte gå inn med betydelige subsidier. En slik utvikling er heller ikke i hovedstadsregionens interesse, for denne er fra før et pressområde og en rask utbygging av Fornebu vil også kreve betydelig utbygging av infrastruktur. (I tillegg kommer utbyggingen knyttet til Opera i Bjørvika.)

Myndighetene både i Oslo og Bærum går da også mot investorgruppens planer! Dersom det offentlige etter en tid finner at realiseringen av IT-Fornebu blir for kostbar, kan det bli bråstopp og store tap. Det er for øvrig eiendommelig at en i dagens Norge ikke kan selge pølser fra ei parkert vogn uten omfattende konsekvensanalyser, mens planer som kan komme til å utarme resten av landet og skape et ulidelig kaos i Oslo, skal gjennomføres uten at de er utredet forbi slagordstadiet.

En ville fått mye mer ut av pengene hvis en lot de aktuelle norske universitetene få de samme betingelser som våre utenlandske konkurrenter, og hvis en videre lot alle aktuelle norske forskningsparken få samme økonomiske betingelser som IT-Fornebu skal få!

IT-FORNEBU

Faren er overhengende for at IT-Fornebu bare vil føre til en offentlig finansiert overflytting av kompetanse innen Norge, fra steder der IT-baserte etableringer i dag blomstrer uten subsidier - til et område med dårlige forutsetninger for annet enn offentlig støttet drift, skriver Geir Moe, professor ved NTNU i Trondheim.