DEBATT

Genmanipulering er blant de største suksessene i landbrukets historie

GenØk og Norges GMO-aktivister i ferd med å havne på historiens skraphaug. Hvis begreper som «Det Grønne Skiftet» og «Bioøkonomien» skal ha mening, må vi gjøre tilgjengelig de verktøyene som finnes i genteknologien.

- TRYGG: En genmodifisert plante vokser i et reagensrør på et laboratorium. - Den vitenskapelige diskusjonen er over. Dagens GMOer er like trygg som all annen mat, skriver Øystein Heggdal. 
- TRYGG: En genmodifisert plante vokser i et reagensrør på et laboratorium. - Den vitenskapelige diskusjonen er over. Dagens GMOer er like trygg som all annen mat, skriver Øystein Heggdal.  Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det beste med svarene fra GenØk er hvor godt det illustrerer hvor knedypt i politisk aktivisme og uærlig forskningsformidling de er. Men mer om det senere.

For hvor kommer så GenØk og Europa sin innbitte motstand mot moderne landbruk, og moderne planteavl fra? Skal vi finne ut det er vi nødt til å skifte perspektiv. Vi kan ikke lenger se på GMO-debatten med rasjonelle 2016-briller. For på tross av at GenØk-direktør Ingeborg Anne Myhr prøver så godt hun kan og så mer usikkerhet rundt GMO har amerikanerne har hatt genmodifisert mat på markedet i 20 år, uten at det finnes noe som skal tilsi at den utgjør en annen fare en annen mat. Den vitenskapelige diskusjonen er over, alle regulatoriske fagmyndigheter sier det samme; dagens GMOer er like trygg som all annen mat, og for bønder, miljø og næring har de vært en av de største suksessene i landbrukets historie. Men sånn var det ikke for 20 år siden. Vi må ha på oss 1998-brillene våre.

På midten av nittitallet var tilliten europeiske forbrukere hadde til sine regulatoriske myndigheter på et absolutt bunnivå. Europa var bare så vidt i ferd med å komme seg av traumet med kugalskap (BSE) i England, der over 900 000 storfe ble brent på gigantiske bål som nærmest svartla landsbygda. Det kom forskning som tydet på at det var koblinger mellom BSE og Creutzfeldt Jacobs Syndrom, og det ble spådd at tusenvis av mennesker skulle få sykdommen og hundrevis ville dø hvert år (disse anslagene har imidlertid vist seg å ha vært vilt overdrevet).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer