Genmodifisering - et minefelt

Enkelte mener at genmodifisering kan effektivisere landbruket og gi økt matproduksjon. Andre hever at endringer i arvematerialet hos planter, dyr og bakterier fører til skader på miljøet og menneskers helse. Genmodifisering er et minefelt, og det er vanskelig å vite hvor man kan trå.

MENNESKER HAR tradisjon for å bruke forskjellige foredlingsteknikker til å utvikle planter og dyr til nyttige formål. Både korn, poteter, gulrøtter og andre grønnsaker vi benytter i dag er resultat av slik tradisjonell foredlingsbioteknologi. Det gjelder også husdyr, og mikroorganismer som brukes i brød, ost og øl. Målet med tradisjonell foredlingsbioteknologi er å forbedre og bevare ønskede kvaliteter, og samtidig fjerne de uønskede. Pollinering og kryssing mellom planter som normalt ikke ville blitt krysset, er den vanligste prosessen. Det har blitt utført i årevis, selv om uønskede effekter også kan overføres sammen med den ønskede egenskapen. Mutagenese er en annen vanlig prosess som har pågått i noen tiår, hvor man utsetter planter for radioaktiv stråling eller kjemikalier med det resultatet at arvestoffet forandres, og man får et større spekter av variasjon i egenskaper å foredle videre på. Dessverre vil ønskede egenskaper som regel være koblet til flere andre mer eller mindre ukjente og uønskete endringer. En genmodifisert organisme (GMO) er en levende organisme som har fått endret arvestoffet sitt ved hjelp av genteknologi. Ved genmodifisering kan man overføre et enkelt gen fra hvilken som helst organisme (for eksempel virus, bakterier, sopp) til for eksempel en plante. Teknologien kan også benyttes til å endre funksjonen til et enkelt gen, for eksempel kan man inaktivere (slå av) et gen. De mest vanlige genmodifiserte egenskapene i planter er toleranse for et plantevernmiddel, insektresistens eller en kombinasjon av disse to typer egenskap.

EN NY GENERASJON genmodifiserte planter er under utvikling, hvor fokuset er å sørge for mat med helsemessige gevinster. «The Golden Rice», for eksempel, har et særlig høyt innhold av A-vitamin. Andre eksempler er planter som har høyere innhold av flerumettede oljer, essensielle aminosyrer, vitaminer og mineraler, planter som har lavere innhold av allergene proteiner, eller planter som er i stand til å vokse på jord med høyt saltinnhold hvor tradisjonelle planter ikke kan vokse. Hva er det som skiller genteknologi fra tradisjonelle foredlingsteknikker? I alle tilfeller blir arvestoffet forandret. Ved genteknologi er det mulig å påvirke egenskapene til en organisme under mer kontrollerte betingelser enn ved tradisjonell avl. En annen viktig forskjell er at genteknologi gjør det mulig å flytte egenskaper over artsgrenser som ikke lar seg krysse med konvensjonell teknologi. På den annen side gjør genteknologien det mulig å skape og oppformere nye organismer i høyt tempo, noe som kan gjøre det vanskelig å oppdage og forhindre utilsiktede negative virkninger før genmodifiserte organismer er tatt i bruk i stor skala. Overføring av egenskaper på tvers av naturlige krysningsbarrierer oppfattes av noen som et viktig etisk skille, men foreløpig er det fremmet få naturvitenskapelige argumenter for at dette skal utgjøre en særlig risiko.

HVOR UTBREDT er genmodifisering? Foreløpig er ingen GMO tillatt for omsetning i Norge, med unntak av en tobakkssort som formelt er tillatt, men som ikke er aktuell å dyrke i Norge, og 3 typer nellik som er tillatt for dyrking. På verdensbasis var 56 % av all soya, 28 % av all bomull, 19 % av all raps og 14 % av all mais som ble dyrket, genmodifisert i 2004. Den store avhengigheten i Norge av importerte råvarer sammen med stadig større utbredelse av genmodifiserte planter gjør det umulig å unngå spor av GMO i mange av de importerte partiene. Det kan være flere grunner til at genmodifisert (GM) korn og GM-mat blir mer og mer vanlig utenfor Europa. Bruk av genteknologi er en av mange strategier for å øke matproduksjonen, siden dette ofte rapporteres å gi økt utbytte og å ta bedre vare på den dyrkede jorden. For eksempel har det blitt rapportert at dyrkingen av Roundup Ready soya i USA har forhindret uttørking av og bevart næringsstoffer i jorden, hindret destruktiv erosjon og redusert behovet for bruk av visse sprøytemidler. Genmodifiserte egenskaper kan spres fra de genmodifiserte sortene til andre sorter av samme eller nærtstående arter (for eksempel fra GM-raps til både annen raps og ulike åkerugress i korsblomstfamilien). For planter kan denne spredningen skje ved pollen, og for dyr kan krysning med ikke-modifiserte dyr føre til at de nye genene spres. Hvor langt pollenet spres avhenger av hvilken art det er snakk om, størrelsen på åkeren, og andre faktorer som vind og insekter. Dette kan medføre problemer for bønder som ønsker å drive GMO-fritt. Den første rettssaken ble for noen år siden anlagt av det store bioteknologiselskapet Monsanto mot en kanadisk bonde som, etter eget utsagn, utilsiktet hadde fått inn GM-mais i åkeren sin.

GENSPREDNING mellom konvensjonelle planter og GM-planter vil påvirke evolusjonen i villfloraen og vil påvirke økologiske balanser i forhold til både planter, mennesker og insekter. Noen vil imidlertid si «hva så», siden mennesket har påvirket miljøet siden jordbrukets begynnelse. Overføring av gener kan også skje fra en organisme til en annen via bakterier. Dette forekommer i naturen, men omfanget og virkninger av dette ukjent. Det er vanskelig å forutsi hvordan nye arter vil fungere i naturen, det er også en viss fare for at modifiserte arter på sikt kan fortrenge naturlige arter eller at de har andre utilsiktede effekter på miljøet. Det er derfor viktig å være føre var og ikke ta unødige sjanser ved utsetting av genmodifiserte organismer. Enkelte gener som brukes i GM-planter kan tenkes å innebære en helserisiko for mennesker. Gener for motstandskraft mot antibiotika er blant disse. Dette er gener som brukes mye i forskning fordi de gjør det mulig å skille de genmodifiserte bakteriene fra de andre. Forskrift for Fôrvarer gir forbud mot fôrvarer som inneholder slike gener, og i Norge er flere GM-planter forbudt selv om disse er tillatt i EU. Andre ukjente helserisikoer ved genmodifiserte produkter kan være om produktene inneholder nye eller større mengder av naturlige giftstoffer og om det kan være økt risiko for allergiske reaksjoner. De fleste eksperter mener imidlertid det er helt trygt å spise genmodifisert mat siden GM-mat har gjennomgått grundige sikkerhetsvurderinger før godkjenning.

IKKE Å DELTA i utviklingen av GMO er å gå baklengs inn i fremtiden, hevder enkelte. GM-mat er kommet for å bli, og kanskje bør vi heller strebe etter å delta i utviklingen av samfunnsnyttige GMO som forbrukerne lettere aksepterer. Andre vil hevde at det fortsatt er for mange usikkerhetsfaktorer knyttet til GMO i stor utstrekning, og at man må gå varsomt frem og bygge en mer solid kunnskapsbase før man tar politiske beslutninger. Faglig sett er det fortsatt vanskelig å si hvor man trygt kan sette ned foten.