Utstyrsmangel: I 2006 ga Veterinærinstituttet fire zambiere praktisk opplæring i Oslo. Ved retur til Zambia manglet det fortsatt utstyr og kjemikalieleveransene var usikre, skriver kronikkforfatteren. Foto: Alexander Raths / Shutterstock / NTB scanpix.
Utstyrsmangel: I 2006 ga Veterinærinstituttet fire zambiere praktisk opplæring i Oslo. Ved retur til Zambia manglet det fortsatt utstyr og kjemikalieleveransene var usikre, skriver kronikkforfatteren. Foto: Alexander Raths / Shutterstock / NTB scanpix.Vis mer

Debatt: GenØk

GenØk-direktørens svar er tendensiøse og upresise

GenØk startet dialog med forskningsinstitutt i Zambia uten å koordinere med Veterinærinstituttet.

Meninger
Arne Holst-Jensen, seniorforsker Veterinærinstituttet.
Arne Holst-Jensen, seniorforsker Veterinærinstituttet. Vis mer

I Dagbladet 12. oktober unnlot direktøren ved GenØk å svare på konkrete kritikker. Hun ga også en upresis og tendensiøs omtale av et prosjekt i Zambia. I 2004 reiste jeg med en kollega til Zambia for å bistå National Institute for Scientific and Industrial Research (NISIR) med å etablere GMO-tester for mat, og lære opp personale.

Oppdraget var gitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og innebar mange praktiske utfordringer.

GMO-analyser krever enzymer og kjemikalier med begrenset holdbarhet, og lagring i kjøleskap og fryser. Stabil levering, pluss strøm og service på apparater er utfordrende i Afrika. Vi fra Veterinærinstituttet og NISIR var også (med god grunn) bekymret for mulig kompetanseflukt fra et offentlig GMO-laboratorium i Zambia til en betydelig kommersiell bioteknologisk industri i Sør-Afrika.

Planleggingen la opp til et minst mulig sårbart analysesystem. Det betød forholdsvis enkel apparatur, reagenser med relativt lang holdbarhet og toleranse for noe variasjon i lagringstemperatur, og bruk av enkle, pålitelige metoder som raskt kan læres bort. Selv dette ble vanskelig i praksis. I 2006 ga Veterinærinstituttet fire zambiere praktisk opplæring i Oslo. Ved retur til Zambia manglet det fortsatt utstyr og kjemikalieleveransene var usikre.

Da hadde GenØk startet egen dialog med NISIR, uten koordinering med Veterinærinstituttet. NISIR utviklet raskt ambisjoner om utstyr på nivå med det Veterinærinstituttet hadde i Oslo. Veterinærinstituttet meldte både til NISIR, DN og GenØk at det var uhensiktsmessig å investere i så kostbar og avansert teknologi, med tanke på de omtalte praktiske utfordringene.

Innvendingene møtte liten forståelse hos GenØk som i praksis overbød Veterinærinstituttet og deretter overtok ansvaret for den videre utviklingen i prosjektet. Så langt jeg vet, har Zambia fortsatt ikke en fungerende GMO-diagnostikk. Regner GenØk sitt engasjement i Zambia som en suksess?

GenØk er «Senter for biosikkerhet». University of Zambia leder landets utvikling og forbedring av jordbruksplanter og brukte svært aktivt radioaktiv bestråling for å få fram genetisk variasjon. Forskning har grundig dokumentert at slik bestråling gir mange tusen utilsiktede endringer for hver tilsiktet endring. Utilsiktede endringer er som regel ukjente og svært vanskelige å fjerne.

Vi besøkte strålingsanlegget. Til vår overraskelse uttrykte de zambiske kollegaene liten bekymring for stråling og stor bekymring for genmodifisering. Hvordan ser GenØk på bruk av bestråling sammenlignet med genmodifisering? Har dette fått konsekvenser for GenØk i Zambia?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook