Genteknologi og frykt

Genteknologien skaper lett blest for tida. Mange har en forestilling om genene som et slags innerste og styrende element hos alle levende vesener, og ser med uro på forskere som driver og tukler med disse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Noen tenker seg at forskerne konstruerer kunstige planter som er fulle av skumle ting som vi så får i oss med maten, og andre tenker seg at monsterplanter fra laboratoriene skal invadere de skjøre økosystemene våre og ødelegge i naturens orden. Forskerne har skapt mye styggedom før, og dette nye kan umulig føre noe godt med seg.

Professor Terje Traavik i Tromsø, ekspert på området for øvrig, har derfor en enkel oppgave når han vil nøre opp under frykten for hva framtida kan bringe. I en kronikk i Dagbladet 27. november utpensler han sin skrekkvisjon. Genmodifisering 'kan representere en langt større risiko enn den kjemiske forurensingen som nå er akseptert som problematisk' og kan medføre 'alvorlige negative konsekvenser for miljø, folke- og dyrehelse'. Dette er løse og ubegrunna spekulasjoner som ikke bør få stå ukommentert.

Traavik har helt rett i at genmodifiserte planter kan tenkes å bli farlige for folkehelsa. Planter har et svært mangfoldig stoffskifte og produserer en sann myriade av kjemiske forbindelser. En lang rekke av disse har beviselig en ødeleggende effekt på menneskekroppen, som nikotin, cannabis, cyanid osv. Vi har avdekt bare en liten del av hva plantene er i stand til å produsere, der ute i naturen, og enda mindre vet vi om hva som kan være potensielt skadelig for oss. Med moderne genteknologi vil utvalgte deler av den variasjon i stoffskifte naturen byr på kunne overføres til kulturplanter. Enten man så ønsker å produsere skadelige substanser, eller de oppstår som en bieffekt av noe annet man vil oppnå, er det opplagt at dette kan være farlige saker som må håndteres med forsiktighet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer